Å være til stede.

Vi sov litt for lenge Vamp og jeg enda jeg hadde satt mobilen på vekking, hørte den ikke ellers så hadde jeg gjort noe feil. Tenkte vi ikke skulle lage oss dårlige vaner med å sitte litt for lenge opp og sove utover morgentimene. Skal jeg få til dette så må det likne på noe jeg kjenner. Det å la dagene bare forsvinne fører ikke noe godt med seg. Vi driver å gjør om litt i huset så det skal passe litt bedre for oss to og om mulig få huset litt billigere å drifte. Før var vi to om å putte penger inn her mens nå blir det kun jeg som drar det lasset. En X tømmerhogger har langt fra pensjonen til en stortingsrepresentant. Man blir i grunnen straffet for å velge ta seg av sin syke kone. Jeg tok ut tidligpensjon og sparte samfunnet for store summer og belønningen blir tapt arbeidsfortjeneste,tapte pensjonspoeng og så bruker jeg jo av min pensjonsdel. Det er greit det, men nå med kun en inntekt blir det ikke helt enkelt. Nå har jeg lyst på å dra på treningssenteret igjen så da er det bare å bli kvitt Hypermatblæsja ( Glåmdalen ) Det blir ikke noe tap egentlig heller for jeg kan jo lese det meste på nettet dagen etter. Jeg har mer glede av treningssenteret for der trives jeg og da har jeg jo litt sosialt liv også.

Det ble litt rart i dag for Gullhjerte mitt fikk rommet sitt så nå var livet i “ hula mi “ som hun kaller rommet hun har hatt når hun har vært på avlastning. Hun liker seg der og sover godt er som hun sier. Nå som hun da har fått rom med navnet sitt på døra er vi vel ved veis ende for det som var vårt vanlige liv. Hva det nå blir har jeg ikke tenkt over for alt har gått så fort, men dersom hun får det bra så er jo det noe godt. Det er litt uvirkelig ennå.

Det går bra med henne og hun har slått seg til ro på sin måte. Hennes måte er ikke å sitte rolig på en stol så her er det flere enn meg som skal bli satt på prøve.

Det er så rart dette for plutselig så kommer gråten og i neste øyeblikk så er jeg glad fordi hun blir tatt så godt vare på. Håper bare tiden går litt fort så jeg kan dra ned på 3C og se henne, det hadde gjort godt og sikkert vondt også. Jeg har jo valgt å la henne være i fred slik at hun kan finne seg til rette slik jeg jo også har gjort da hun var til avlastnining. Det høres sikkert litt rart ut, men jeg vil gi henne lov til å glemme slik at hun kan føle at det er hennes hjem. Det er vondt å tenke slik, men slik vil det jo bli til slutt allikevel. Jeg har ikke gitt opp, men jeg har gitt opp kjempe mot sykdommen for den kan jeg ikke gjøre noe med. Tror vel aldri jeg blir vant til å leve alene slik, men jeg må jo prøve å akseptere det. Det jeg helst vil er å kaste meg i bilen,dra ned å hente henne for aldri å levere henne fra meg igjen. Det skal ikke være slik som dette og ingen skulle måtte ta dette valget. En gang spurte jeg henne om hvor hun ville bo. Jeg vil være her med deg svarte hun. Nå er ikke jeg meg lengre og da er det vel neppe så lenge til hun vil at jeg skal være her hos henne. Alt har blitt tvert om.

Det å elske kan være så mangt,det var å ta hånd om,skape muligheter og være til stede for henne. Nå har det blitt til å la andre ta vare på, skape muligheter, men å være til stede for Gullhjerte mitt det kan ingen andre være. Det gjør meg unik i hennes liv, det er å elske.