Tårer faller.

Da er det en ny dag i det nye liv jeg er dømt til å ha. Jeg sier dømt for jeg føler som jeg skal sone en straff. Straff for hva da? Fra før har Vårherre sørget for at vi ble straffet en gang da døde vårt barnebarn Mats, så tildelte han straff nr. 2 i september 2016. Nå fikk i hvertfall jeg min livstidsdom og jeg håper Vårherre er fornøyd med det. Jeg er uvenner med ham så lenge dommen varer og etterpå finnes ingenting.

Sitter oppe litt for lenge og sovner nesten ikke før jeg skal opp. Så var kjøpet av en radio på soverommet i går en velsignelse for så kan jeg høre på NRK mp3 til det blir svart.

Svarte på kommentarer på hjemmesida mi, lenge siden sist, det var mange. For meg har sosiale medier blitt redningen, der møter jeg mennesker uten å møte dem. Menneskelig fysisk kontakt er ikke alltid et gode når man vil gjemme seg litt. Men skulle hatt en frakk som gjorde en usynlig, være der, men ikke være der.

Rydde litt i en kommode å telle opp en haug med luer, votter og skjerf som burde fått kirkeklokker til å ringe inni hodet, noe er galt. Det ringte aldri noen kirkeklokker ikke en liten vekkerklokkes BIP engang. Hvordan er det mulig å bli så blind? Å leve tett på hverandre som blinde for vi var jo to.

Gå tur med Vamp, bli litt glad, han foran som vanlig, jeg bak. Vamp fikke en opptur, jeg en nedtur. Han har fått tilbake vår verden som ikke trenger så mange ord, det går mest på tegn. Vamp har blitt noen kilo lettere med målbevist foring, jeg har også blitt lettere uten mål, 4 kilo har vi begge avgitt til naturen. Mat, jovisst trenger man mat det vet jeg, men det vil opp igjen så det blir kanskje et egg på morgenen og middag på kvelden. Rart å koke ei potet med litt fisk til, jeg er glad i fisk Gullhjerte mitt var det ikke så veldig, men en gang i uka gikk det. I går ble det ferdig fiskesuppe utpå kvelden. Idag ble det en nektarin og et appelsin. Jo, jeg vet, men inni hodet vet jeg ikke og magen savner ingenting. Kanskje leverer jeg litt gamle el-greier idag, men bare kanskje. Tar jeg meg opp i morgen skal jeg prøve trene litt, men da må jeg i seng før.

Livet har helt stoppet opp og jeg får liksom ikke til dette helt, får håpe det ikke er slik hver dag. Jeg kommer visst aldri i gang idag. Så er det bare å håpe på at det blir litt enklere imorra.

Det er alltid et lite lyspunkt i det å ringe ned på 3C for å høre hvordan det går. Ikke alt er like bra, men det skal ikke så mye til før trykket letter heller. Idag kom Ida meg i forkjøpet så jeg slapp å ringe. Jeg skal ikke si det var et godt valg dette, men jeg forstår jo når jeg prater med de på avdelingen at det var nødvendig og at det vil gi mange fine stunder på sikt. Det er i hvertfall godt å slippe tenke på hvordan jeg skal møte nye utfordringer neste dag. Selv om jeg da går her å subber etter veien så føler jeg meg som en del av det teamet som passer på at Eli skal få det best mulig. Det å ha full tillit er godt og det har jeg fått veldig fort. Det var bra med disse 2 ukers oppholdene det forstår jeg nå.

Jeg leter jo etter lys og når jeg finner litt hver dag så må det jo bli solskinn til slutt.

Jeg gråter jo litt da fordi jeg jo savner Gullhjertet mitt og det blir neppe slutt med det på lenge. Tårer faller kanskje vil det alltid væDa er ordene til Johnny Depp tross alt en trøst.

 

People cry not because they’re weak but because they’ve been strong too long.
Johnny Depp

 

9 Kommentar postet

  1. PS! Når vi bare får opp kjøkkenet og rydda her i huset er det hjerterom her for et besøk med litt å bite i sammen med en av disse du har fått kontakt med her inne!

  2. Dette er vondt og vanskelig for deg og det har jeg full forståelse for! Å føle at man mister grepet,- kanskje også litt fotfeste, kan være vanskelig. Det kan ta litt tid før man «finner igjen balansen», rett og slett. Så er det jo godt at Gullhjertet ditt nå kan være et sted hvor ikke du alene har det fulle, daglige ansvaret. La ting få roe seg litt og så finner dere nok en rytme som passe for både deg, Gullhjertet ditt og Vamp. Så kan du tillate deg å gråte litt, bare være Atle uten mål og mening akkurat nå. Spise når du har lystog hva du har lyst ei lita stund! Men husk også at DU har en spesiell oppgave fortsatt: Ta vare på han derre Atle slik at han kan besøke Gullhjertet sitt, være hos Vamp og også være pappa og bestefar!!!! Så er det lov å være sint på Gud, men jeg tror heller ikke han straffer noen. Men uansett om du er sint på’n så vet jeg at Han kikker på deg med kjærlige øyner og ser hvilken fantastisk mann han har å «Bryne» seg på!!!! Ha en god natt og sov godt!!!

    • Det er vel det det føles som og den følelsen vil alltid være der,men jeg vet jeg vil finne balansen til slutt for jeg bruker ikke gi opp heller.Nå leter jeg bare etter nye veier. Jeg stoler 100% på de som tar vare på Gullhjerte mitt på 3C for mange kjenner jeg jo. Vårherre og jeg blir nok aldri venner.

  3. Ord er så vanskelig å finne når man vil «trøste» i en slik situasjon. Jeg kan bare si som jeghar sagt før du er ett utrolig forbilde, en som virkelig viser ekte kjærlighet uten betingelser. Det å la henne bo på helsetunet er en stor kjærlighetserklæring, du gir henne det beste helt uselvisk, det er kjærlighet det!
    Så håper jeg du etterhvert kan finne en fin hverdag for deg, føle at du lever og at det gir mening. Du har så mange ressurser, det å dele med verden slik du gjør i bloggen din er en stor ressurs som gir oss lesere en verdifull læring. Fotograferingen din gleder mange, meg inkludert.
    Jeg heier på deg.

    Klem

  4. Det er helt normalt at du sørger. At du sover dårlig, at du spiser dårlig, at du er sint på Gud og at du synes livet er urettferdig. Det kommer til å være slik i lang tid, men litt innimellom kan du finne ut at livet har litt mening likevel. Du behøver ikke være flink nå. Du har vært flink så lenge, som det også ligger i sitatet fra Johnny Depp. Broren min begikk selvmord for 2,5 år siden. Han ble borte for godt, men jeg fant ingen mening i det. Det gjør jeg fortsatt ikke. Men jeg er like like preget lenger. Selv om savnet aldri riktig vil forsvinne. Hvordan vi reagerer på ting er helt forskjellig. Og alt er normalt. Nektarin er godt, det! Sunt er det også!

    • Jeg trenger ikke store lysglimtet for å finne veien Solveig,lysetglimtet fra blitzen er nok Solveig. Tåler nok litt dårlig apetitt og noen kilo til ned for de forsvinner uansett da jeg får begynt å trene igjen.

  5. Har ikke så mange ord til deg Atle, men det er vondt å lese hvordan du har det. Selv så tror jeg ikke på at Gud straffer, men forstår godt at det kan føles slik etter alt du har opplevd, og opplever.
    Vil bare gi deg en god klem i dag, og en klem til den flotte kona di. <3
    Ingen skulle måtte oppleve det dere opplever!

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist