I vinduskarmen vår står dagen. Nå er det morgen. Middels store bokstaver og tall bestemmer dagsrytmen i vårt hjem. Klokka på veggen viser 09.00, men når på døgnet ? Du og jeg vet at kl. 21 er det fremdeles mørkt, men hva om vi ikke visste det ? Se da begynner forvirringen like etter vi har stått opp. Det er mørkt, men er det kveld eller natt ? Kokka på armen viser 11.45, nei stopp litt…..den er 09.00 for den litt kortere viseren står på 9 og den lange på 12. Mye å tenke på når tanken blir borte like fort som den dukker opp. “ Skal vi bade “ “ er det morgen “ “ skal vi spise “ alt har vi allerede gjort, å ja det er morgen klokka er 09.30.
Stille nesten, lyden av lette tøfler i filt og lammeull som går og går……. Avisen hentes på nytt, gang nr.3. “ Så kaldt det blåser, 22 grader jo “ Det er -9 inne er det 22. 2 knekkebrød med brunost og bringebærsyltetøy. Det er, dobbelt frokost hos oss.
Oppvaskmaskinen er noe avanserte greier for den har 2 knapper som skal på og ei kran som skal åpnes. Hva kan gå galt……..alt kan det. Startknappen før strøm på…….ingenting skjer. Litt hjelp, men så var det vannkranen da………. “Lærer meg aldri denne nye “ Den var ny for 11 år siden. Kaffen skal den være i kanna, nei vi har jo spist så den tømmer vi ut.
“ Blir det aldri morgen i dag og hvor blir det av avisa “
Kunne dette være en morgen hos deg ? Nå er klokka 09.50 og det 4 timer og 20 minutter siden vi sto opp. Det er ikke bare vi som har det slik, det er mange med meg som feller en tåre puster dypt tre ganger, svelger klumpen i halsen og tenke stille HVORFOR OSS ?
Tror faktisk jeg tør å påstå at dagen i dag har vært veldig stressende for forvirringen har vedvart hele dagen. Det har vært nesten umulig å få igang noe som helst. Litt husarbeide bruke løse opp slike problemer, men nei idag gikk også det rett vest. Enda godt været har vært en støttespiller så vi kunne sitte litt i sola. En ting fikk vi da gjort, fotpleie og det trengtes på hennes føtter. Før var Gullhjertet mitt nøye med å ta vare på føttene sine, men nå er det omtrent som med meg. Jeg slipte og raspet så det var krittvitt overalt og resultatet ble bra. Nå får fotpleien ta seg av resten. Hun var i hvertfall fornøyd.
Vi gjorde oss en liten tur til Sverige også for det var noe mor manglet. Mye folk, alt for mye for oss så det ble slitsomt. Et er ved slike anledninger jeg merker mest at hun er veldig redusert. Hun ser jo nesten litt skremt ut og det vises tydelig at dette ikke er helt greit. Hun blir rolig så fort jeg tar hånden hennes, men dumt å utsette henne for dette. Bare det at hun hadde så lyst.
Vi var en tur hos mor og det gikk bra og godt var det for hun trenger nok selskap hun også. Ettermiddagen og kvelden er vel verst for henne også som for meg. Jeg savner også den gode samtalen under middagen og på kvelden foran tv’n. Far er borte fra henne og Eli er jo borte fra meg.
Noen dager er verre enn andre, men alle er vonde.