Det er relativt mange som sier at jeg bør sørge for å ha et avlastnings alternativ, det er ingen grunn til å tvile på at det er rett for man tynes sakte ut når man skal gå 24/7 med et medmenneske som har demens eller en annen hjerneskade. Du må hele tiden søke etter enkleste måte å få ting utført på. Det som var en selvfølge før har blitt til noe som må læres helt på nytt. I og med at du står i det døgnet rundt så er jo også dette et menneske som står deg veldig nær. Mennesket du ser foran deg er totalt forandret til og med stemmen har forandret leie. Det er ingenting du egentlig forbinder med det menneske du engang hadde gode stunder sammen med. Det er kun det ytre som er seg lik.
Avlastning, dette iskalde ordet som jeg egentlig hater betyr for meg at jeg overlater ansvaret for Gullhjertet mitt til noen andre, hun som liker å tilbringe dagen med meg skal ? forevises ? til et rom og en seng som ikke er hennes. Det kan ikke jeg se for meg nå for jeg satser på at jeg kan hente nye krefter når jeg får nok hvile.
Jeg har hatt Gullhjertet mitt på avlastning i 10 dager, det var da helseminister Høie besøkte Eidskog Helsetun så hun har fått hilst på ham. Hun var veldig urolig så da ble det brukt et middel som heter Haldol for å roe henne ned. Jeg kan jo ikke si at det var feil det synes jeg behandlende lege får ha ansvaret for og det er vel ingen grunn til å tvile på den vurderingen. Det var jo en åpen avdeling og da må det jo også gjøres en vurdering av sikkerheten til pasienten.
MEN !!!!
Høy dødelighet hos Haldol-brukere
Uavhengig av alder og dose er totaldødeligheten hos psykosepasienter med Haldol som monoterapi fra tre til fire ganger høyere enn for pasienter på andre antipsykotika.
Publisert: 2011-04-07 14.26 Skrevet av: Lisbeth Nilsen
Dette er en artikkel jeg har lest.
Så har jeg jo også lest en amerikansk avhandling som sier at den typen medisiner kan føre til en forverring hos demente.
Om du har lest det jeg delte på FB i går som Erling Bonde har skrevet om sin kone så forstår du sikkert hvorfor jeg velger bort avlastning. Hun er mitt ansvar og den personen som betyr mest for meg selv om hun har forandret personlighet, elsker har blitt til glad i, jeg kan ikke overlate henne til noe jeg er skeptisk til. Jeg bruker mange timer hver eneste dag for å tilegne meg kunnskap om sykdommen og medisinering. Jeg forstår ikke det fine språket leger og forskere bruker, men jeg har et våkent blikk og jeg vet det er et revehi når det lukter rev. Det handler om penger hele veien og det blir brukt det billigste og det som gir minst jobb. Du kan lese i bøtter og spann om medisinbruken ved norske sykehjem og kritikk for den samme bruken.
Jeg tviler ikke på de som har kunnskap om dette, men jeg må velge etter hjertet ellers blir det ikke avlastning for meg. Jeg har prøvd en gang og jeg har vel aldri hatt så dårlig nattesøvn pga dårlig samvittighet.