Usj for ei trist tid det er ute nå for da jeg sto opp idag var det mørkt og nå er det bekkmørkt igjen. Tenkte jeg skulle få malt ferdig på kjøkkenet, men det tørker så sent denne sperregrunn som jeg har i bunnen. Nå har jeg fått på et lag vindusmaling, men det skinner igjennom så det blir et strøk til. Jeg liker ikke lukten av maling selv om denne lukter veldig svakt. Det er fryktelig trist å sitte slik å spise alene så det blir veldig dårlig med mat nå om dagen. Magen er kraftig i ulage også og da blir det liksom enda verre. Jeg savner Eli, men det har jeg jo sagt en del ganger før.
Rart å tenke på at før var det liv og røre her med henne vandrende rundt og hjemmesykepleien som stakk innom. Det savner jeg for det er mange dager jeg ikke veksler et eneste ord med noen før jeg besøker Eli på ettermiddagen. De fleste samtalene blir med Vamp og han er dårlig på å svare. Det var jo mye som skjedde rundt henne for det var jo litt oppfølging i hverdagen. Nå er jeg pårørende med min kjære på sykehjem og da tok alt slutt den dagen døra smalt igjen bak henne. Det var da betydningen av å være pårørende forandret seg, Ikke for at det gjør noe heller for ordet pårørende hater jeg. Føler vel litt at systemet svikter, men det er vel slik det skal være. Gudskjelov så har jeg veldig god kontakt med de som jobber på 3C. Det er vel disse jeg skal forholde meg til nå, men jeg synes at kontakter du har hatt fra den fatale dagen alt forandret seg også burde følge videre. Man får jo en følelse av at det er personlig oppfølging. Det der skal ikke jeg deppe over, men jeg tenker jo litt på hvordan dette med ensomhet og alt ville ha vært dersom jeg hadde vært 90 og sett døra bli lukket bak min kjære.
Jeg var hos Eli i dag også, men jeg dro litt tidligere ettersom jeg var på Skotterud uansett. Nå hadde Linda vært der før på dagen og det hadde vært alt annet enn lett for mamma gråter og vil hjem. Stort bedre var det ikke da jeg kom, men jeg er jo litt vant til at ting kan være vanskelig. Jeg er litt engstelig om dagen fordi jeg synes Eli har forandret seg en del nå. Dels synes jeg hun har mistet litt mer sperrer for i dag var jeg slem og alle andre dumme og det som verre var. Banner gjør hun også litt og det har hun aldri gjort. Idag var nok en dårlig dag også for hun gråter for magen og da følger alt annet etter. Verre synes jeg det er at hun begynte å kalle Rognlia hjem i dag. Hun var engstelig for at vi ikke skulle ta oss opp med bilen. Da jeg sa at vi bodde på Østfjell så koblet hun ikke det med hjemmet vårt. Hvem var så jeg i dag ? Hun husket jo heller ikke at Linda hadde vært der, men så husket hun heller ikke at jeg brukte være det da Linda spurte etter pappa, nei han har ikke vært her.
Hun heklet i dag også, men spør veldig ofte om det blir rett så det må vi bare fortsette med.
Det blir spennende på lørdag å se om Gammelstuen er hjemme for Gullhjerte mitt for da tar jeg henne hjem igjen. Håper bare at det blir like fint som sist lørdag.
Jeg ønsker jeg kan få beholde henne litt til bare en liten stund til. Vi er ikke ferdig enda.
