atlelundhaug.no

Da gråt jeg.

Neida, jeg har jo tenkt å si noe i dag også, men det ble sent før jeg fikk det til. Vi har hatt litt å gjøre Vamp og jeg. Litt opprydding ble det for jeg sovnet fra alt i sofan i går kveld. Ikke verdens beste å sove i skinnsofan vår for enda jeg er kort så må det være litt bøy i knærne. Så blir det også klamt selv om jeg sovna fullt påkledd.

Vanlig tur med Vamp har det blitt og den ble litt lengre i dag enn vanlig og da gikk det sakte på slutten. Han begynner å bli en gammel gutt Vamp. En tur med ATV’n gjorde vi også og det liker han godt. I bedagelig tempo ute i skogen det passer ham. Det går jo heller ikke så fort ettersom beltene sitter på enda og da ristet det jo litt.

Så har jo jeg en storesøster som ringte og passer på lillebroren sin med en blanding av formaninger, trøst og litt koseprat. Tror vel at hun innerst inne vet at lillebror svært sjelden går å påvirke.

Endelig har jeg fått opp kjøkkenvifta som har stått i en eske i gangen lenge. Så var også det i orden.

Jeg hadde så lyst til å besøke Gullhjerte mitt i dag, men var så redd det skulle bli leit å reise fra henne så jeg lot det være. Kanskje hadde det blitt leit for henne også. Nå er det snart så hun kommer hjem allikevel. Jeg gleder meg veldig for dette livet alene har jeg ikke lyst til å bli vant til, ikke enda. Hvordan det ender vet jeg jo ikke, men hun forteller jo til de som jobber der at jeg skal komme å hente henne. Håper jeg kan ta med Vamp inn for på mange måter så er han min id overfor henne. Vamp følger meg å det vet hun.

Det var også en annen Vamp fulgte i dag og det var mor. Jeg lurte med henne til kirkegården for å se til fars grav. Hun har ikke hatt lyst til det og jeg tror det var godt for henne å komme dit. Vel inne på kirkegården ga jeg henne båndet til Vamp så hun kunne leie ham.

Det var nok noe hun likte for hun var et eneste stort smil. Enda morsommere var det å se at Vamp gikk lange veier utenom hindringer. Han er førerhund i hodet enda godeste Vamp. Fars gravstein har jo også kommet, men den er ikke montert enda. Mor fikk da sett den og var fornøyd den var veldig fin og litt spesielt er det at den har far plukket ut selv i oktober 2017. Det var far og min hemmelighet og jeg var glad for å kunne oppfylle det ønsket. Hver gang vi er der så kan vi minnes at det var hans ønske.

Vi fikk oss en liten kosetur også slik i kveldinga Vamp og jeg. Vi tok oss blant annet en tur rundt sykehjemmet for å se om Eli hadde gått til ro. Jeg vet hvor rommet hennes er, men det var mørkt hun sov. Det var jo godt. Vanskelig dette å se opp på vinduet til rommet hennes, det er ikke her hun skal være.

Da gråt jeg.