Da var det slutt for i dag.

Så var det kveld hos oss og det ble en lang dag med mye mosjon. Kong vinter sørget igjen for litt mye bløt tung snø. Vi har mye å måke så nå var det veldig godt å ha 4hjuling med brøyteutstyr, men alt går jo ikke å ta med den så det ble litt bruk av muskelkraft. Begynner slik smått å bli lei vinter som ikke er hverken vinter eller vår. Vi må vel ta det vi får av vær er jeg redd så det hjelper ikke å klage.

Vi var oppe tidlig idag, litt før 7. I helga hadde vi bestemt oss for å klare oss uten hjemmesykepleien. Det har gått greit vi greier oss sjøl noe jeg heller ikke tvilte på. Greit å få litt større bevegelsesfrihet. Det er jo koselig med disse besøkene også da for det er ikke så mye besøk vi får. Til uka skal vi kutte tirsdag og torsdag noe som betyr at vi kan bruke litt mer tid på Helsetunet og det gleder vi oss til. Vi har ikke gjordt så mye nyttig bortsett fra snøen for det var ei 3 mil vi måtte se.

Så har jeg tenkt litt rundt dette med bloggen og for første gang tatt en titt på hvordan den klarer seg. Da er det litt rart å finne ut at når vi hadde det som mest kaotisk da hadde den flest lesere. Det betyr altså at dårlige nyheter var gode nyheter og det var vel ikke helt slik jeg hadde tenkt det. Det ser rart ut at når ting går bra så forsvinner havparten. Tusen takk til dere som leser så trofast 💓💓💓

Mest av alt håper jeg at du som også er omsorgsperson kan se at det nytter å kjempe for en bedre hverdag for det er mulig for alle sjøl om ingen tilfeller av Alzheimer er like. Vi har funnet vår måte å gjøre ting på og det kan du også bare du leter etter muligheter. Rådet med å ta vare på deg sjøl skal ikke jeg gi for jeg kunne aldri ha gjordt det uten først å sørget for at gullhjertet mitt hadde det bra.

 

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist