Dagen da alt gikk feil.

Det eneste lyspunktet i dag var Edinburg militær tattoo som jeg akkurat har sett på. Det er noe jeg alltid har hatt lyst til å oppleve, men det har aldri blitt noe av. En høyst utrivelig dag som begynte kl.4, det var bare å stå opp. Jeg prøver gi henne paracet heller enn sobril da jeg ikke har lyst til å måtte øke på den. Noen ganger går det bra, men i dag virket det ikke så det endte opp med 5mg sobril. Da var det egentlig forsent for hun var alt blitt urolig og da virker det ikke, jeg kunne like godt latt det være for da blir hun enda verre. Dette vet jeg jo, men hva gjør man ikke for å få litt fred i huset.

Det ble jo rolig etter hun hadde fått seg et bad og litt mat. Gå tur vil hun ikke i dag så Vamp og jeg har gått noen turer på egenhånd og egentlig liker både han og jeg det best. Det er jo ikke så enkelt heller når vi hele tiden må snu for at hun må komme seg hjem i en fart.

Det går jo greit å gå fra henne en ½ times tid for hun ringer i ett kjør. I dag hadde jeg bestemt meg for ikke å ta telefonen for hodet føles som en trykkoker i ferd med å sprenges. Det gikk greit for hun husker jo ikke at hun ringte og ikke fikk svar. Det er bare det at jeg føler meg for jævlig da jeg ikke svarte henne. I dag orket jeg ikke mer av det slaget.

Jeg vet egentlig ikke hva den lavere dosen med Ebixa eller den økte med Remeron skulle føre til, men det er vel ikke gått lenge nok for å merke noe heller. Noe mer søvn eller mindre mageproblemer har det da ikke blitt. I og for seg så kan man vel si at circadin var unødvendig for hun sov ikke mer da heller. Imovane er vel også unødvendig da kanskje for hun sovner da nå også. Eneste forskjellen uten circadin, imovane og mindre sobril er at hun ikke er så “ snill “ lenger. Hun blir ofte sint. Det går jo fort over når vi kan gå ut slik som i dag. Hun liker jo ikke at jeg prøver å avlede disse toalettbesøkene og reagerer jo da med litt kommentarer hun aldri ville ha gitt før.

Det er mye rart og uforklarlig som skjer nå om dagen og som ikke egner seg her på bloggen. Det er vel grunn til å tro at det er bevegelse i sykdommen eller så er det stresset med disse tvangstankene / tvangshandlingene. Hun har også funnet bunker med toalettpapir og når jeg sa det var hun som hadde gjemt det ble hun sint og ga meg skylda for hun visste da hva hun gjorde fikk jeg høre. Like greit å holde kjeft for den diskusjonen vinner jeg aldri.

Når det først skal bli helt umulig så var det jo veldig lurt å ta en tur til Sverige for å kjøpe hundemat. Sverige var fullt av handlekåte nordmenn og slettes ikke et sted å dra for en med alzheimer. Flere turer dit blir det ikke på oss sammen før etter januarsalget det er sikkert som banken. Der ble handletur på Skotterud på oss.

Nå er jeg helt slakt og hun også for nå har hun sovet i et par timer alt så nå er jeg umåtelig heldig om vi sover til kl. 4

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist