Det var en lege som sa til meg at man ikke skal lese hele lista med bivirkninger. Nei det skal man ikke for den er ikke i nærheten av hvilke problemer vi kan dra på oss for legemiddelindustrien har ikke med halve sannheten engang. I Kina ble en hel gjeng toppledere i et firma som produserte morsmelkerstatning skutt for åpen scene på en fotballbane. De hadde blandet noe giftig i erstatningen for å tjene mer. Dersom det samme hadde skjedd i vesten hadde nok det vært tynt med ledere i den bransjen.
Nå får jo Gullhjertet mitt et minimum. Ebixa som er redusert til halve styrken, men som jeg mener kan fjernes helt ettersom den ikke bremser på noe som helst. Så har vi jo økt dosen Remeron noe jeg ikke liker for det handler jo kun om søvn og ingenting annet. Skal vi ha noe så må det være noe som gjør slutt på tvangstanker / tvangshandlinger og det trenger vel ikke være noe man må ta resten av livet, ikke vet jeg, men en ting er helt sikkert det skal vi finne ut. Nok om det.
Det var dametreff på dagsenteret i dag og jeg måtte bli noen extra minutter jeg også for jeg føler at jeg har venner der. Vi traff jo disse damene da Vamp var besøkshund og jeg gledet meg til hver dag. Sjarmerende damer dette. Tror nok det gikk nokså greit for hun ringte kun tre ganger. Selvfølgelig var det jo samme problem som før det blir vi visst ikke kvitt med det første. Bare ikke å gi opp en løsning må det jo være. Jeg leter mye i alternativ medisin og noe klart finner jeg, men det går jo dårlig sammen med de som kan sies å være standard. En ting hjelper i alle fall, puten med ris varmet i mikroen for nå sovnet hun med den på magen. Utrolig godt å se hun slappe av og søvnen overtar uten noe annet enn paracet. Tenk om hver kveld kunne være slik.
Vamp og jeg brukte fridagen sammen med yngste datter Pia og det er litt godt å få lette litt på trykket og prate litt om hva som skjer uten at mamma er med. Naturlig nok er det jo litt begrenset hva man kan diskutere da. Jeg liker best å ha ansvaret for hva som skal skje selv for da å skjerme jentene våre og det vet jeg at også Eli ville ønsket. Det beste for oss er at de har et vanlig liv uavhengig av det som skjer her hjemme.
I dager det mye håndball så det ble blogging litt nå og da så får håpe det ikke ble for mye rart. Håndball er viktig her i huset. Mye underholdende balltrilling i kveld.