Den gode ensomheten.

Da var forrige natt historie og det står Morgen på tavla til Gullhjertet mitt. Det har det jo egentlig stått siden kl.6 da og vi var oppe en time tidligere. Da sto det Natt på samme tavla. Det reflekterer hun jo ikke så mye over egentlig for det er jo mørkt ved begge tilfeller. Det ble faktisk en time mer søvn uten sovehjelpen så jeg vet ikke hva jeg skal si til det, men en natt er vel dårlig statistikk. Kanskje var det glasset med litt rødt i som gjorde susen, glasset var stort men knapt halvfullt omtrent som livet forøvrig.

Det blir litt lang morgen på denne måten, men du vet at om 4 måneder til så er jo det bare en fordel. Vamp og jeg liker å sitte slik ute å se på den nye dagen entre. Da er det fint ute i skogen. Det ble mange slike stunder på Vamp og meg i tiden både før og etter han var ute i tjeneste. Han brukte sette seg ved siden av meg og jeg la armen rundt den varme hundekroppen. Han liksom lente seg mot meg og slik satt vi da mens allt lyder og lukter angrep oss fra alle kanter. Vi kastet nok bort mye tid slik og ble vel ikke rike av det heller, men i opplevelser sammen der ble vi rike. Nå betaler det seg i form av gode minner. Vennskapet med Vamp varer livet ut og selv om et hundeliv er kort vil han alltid være med meg. Får bare håpe han får være med lenge enda slik at vi kan få oppleve litt av de ensomme, men gode dagene sammen igjen. Trekoppen full av kaffe sittende på en stubbe med armen rundt en varm hundekropp.

Rart at ensomhet kan være godt.

Det er rart å tenke på at ettersom årene går så skal de fleste av oss få tilbringe litt tid ventende på et legekontor. Jeg har jo også fått den tvilsomme fornøyelsen det er. Enda har ikke min egen helse slått bena unna under meg, men så har jeg jo Gullhjertet mitt da. Nå har også litt skrantende helse på min far også ført til at jeg jo sitter her og venter igjen på legesenteret. Ikke helt enkelt å være 92 heller.

Vi humper oss avsted her i dag og jeg vil ikke påstå at hun er i toppform i dag. Litt trøtt og litt mer forvirret enn vanlig. Hun rotet veldig på morgenen, men det har vel blitt litt bedre utover dagen.

Etter at vi var og hjalp mine foreldre litt tok vi en liten tur over grensen. Vi måtte få tak i en lampe med litt svakt lys til soverommet for hun var veldig redd i natt da hun våknet og det var mørkt. Så redd var hun at jeg ikke kunne legge armen rundt som jeg bruker. Det var bare å holde avstand og forsøke prate henne inn i vår felles verden igjen. Det gikk da det også, men jeg tror vi må ha litt lys på der slik at det blir tryggere for henne. Hun har vært så forvirret i dag så hun forsto ikke engang hvor handleveskene fulle med varer på kjøkkengolvet kom fra. I dag har jeg vært HAN hele dagen og det blir spennende å se hvordan denne natten ender.

Jeg var litt spent nå når jeg skulle ut i mørket med Vamp om det gikk. Det gjorde det, men hun ville ikke være igjen alene. Egentlig var det greit for det å få en kveldstur har hun jo bar godt av. Får håpe hun får sove godt nå til natten så hun er i bedre iform i morgen for da venter dagsenteret. Det ble litt dårlig med skriving her i dag, men det har vært litt mye omsorgstjeneste denne mandagen.

Ha en fin mandagskveld.