Som et lys i mørket.

Tidligere fikk jeg vanvittig dårlig samvittighet for følelsen jeg fikk i dag da jeg kom hjem etter å ha kjørt Gullhjertet mitt på dagsenteret. Det er jo tirsdag igjen og litt verre å gå en tur i skogen rundt omkring. Det blir på hjemmebane selv om fristelsen til å parkere langs riksveien for å ta bilder av lastebiler var rimelig stor. Så var det jo litt opprydding og regninger som ventet hjemme også.

Følelsen jeg prater om er den å komme hjem til harmoni og ro. Det å komme inn døra å kjenne varmen slå mot meg å vite at det er helt stille. Det å kunne sette på kaffen, kjenne lukten av nykokt kaffe og kunne sette seg ned i fred og ro. Det å se Vamp legge seg ned ved beina mine og slappe helt av, ingen han må passe seg for når løpinga begynner. Det å høre lydene av en drømmende kompis på golvet i stillhet.

Å tenke slik er vel egentlig et snev av både mangel på empati og kjærlighet og trolig en liten påminnelse fra den onde som indirekte også styrer mitt liv. En påminnelse om hvordan det kunne ha vært dersom…………………

Jeg er nok ikke skapt for det å ofre et menneske for selv å kunne ha et godt liv så tanken forsvant like fort som den kom.

Det er forbudte tanker like mye som de andre som går på “ Me – My – Mine “

Slik er det bare i min verden.

Det var vel i dag vi skulle få regn, men her hos oss har vi fått snøstorm. Jeg er ikke så glad i snø så regnet hadde passet meg perfekt. Det er vanskelig å komme seg til skogs med all denne snøen og Vamp er ikke så sprek lenger så jeg vil ikke at han skal slite i snøen. Det blir til at vi går etter veien, men kjerkeveien over fra Vestfjell den tråkket vi opp i dag.

Det var jo dagsenteret i dag og jeg tror det går veldig bra med henne der for hun ringer kun når hun skal hjem. Litt klaging blir det jo med en gang hun ser meg, men det er som det er. Det var litt godt å få henne heim og det har vel sin årsak i at jeg syntes det var godt å komme heim til litt ro før i dag. Jeg måtte lage middag som vanlig ved hjemkomst, det har blitt slik selv om hun har spist middag. Det blir middag på middag.

Litt tur fikk vi også i kveld og vi tråkket opp kjerkeveien en gang til. Det har gått bra like til i skrivende stund og hun har faktisk ikke sovnet enda. Enten så sover hun lenge i natt eller så våkner hun og blir veldig trøtt og ugrei i morgen. Det blir spennende å se.

Som et lite lys i mørket er det jo, men nå kom første gjespen. Jeg får gi henne de to pillene nå for klokka er snart 21 og da skal de tas. Det hender faktisk hun spør når klokka er 21.

Ha en fin kveld videre for det er jo litt håndball.

P.S. Dersom du undrer på lyset i istappen så ble det til med et stearinlys fra Eidskoglys, et speil og et par hender som ikke var mine. Så enkelt var det.