First I shed a single tear because we are apart,
wanting nothing but to be with you,
to make a brand new start
The 2nd tear I shed is a lonely tear indeed
my mind goes wild, my body goes numb
and my heart begins to bleed
The 3rd tear I cry wanting to feel your touch,
to taste your kiss and lips on mine,
I want so very much
The 4th tear I cry thinking of you at night,
wanting you to hold me
as I grip my pillow tight
The 5th tear I cry stains my pillowcase
my mind drifts off in la la land
as I take us to that place
The 6th tear I shed my thoughts go very deep,
simply dreams of me and you
as I drift off fast to sleep
Angela Pilant.
Det hender jeg synes det er godt å lese noe som passer til den sinnsstemningen jeg er i for å illustrere følelser jeg angripes av. Jeg sier angripes fordi det er jo slik det er. Man stenger inne kanskje en hel dag, men så kommer angrepet som man ikke har sjanse til å beskytte seg mot. Jeg savner Gullhjerte mitt, kanskje ikke så mye hun som dro herfra for det er innpakningen hun var i. Jeg savner innholdet. Da er innpakningen med innholdet jeg nå har det nærmeste jeg kommer så da drømmer jeg jo om at alt er som før. Så kan du alltid si at slik blir det ikke og at jeg skal forsone meg med slik det er nå. Det tror jeg du tenker fordi du aldri har vært så nær noen som forsvinner sakte uten å si adjø. Det kan ikke forstås uten at du har vært der sjøl. En nabo du kjente, bestemor du besøkte er ikke det samme som hver eneste kveld gå til sengs med noen som er, men ikke er. Du ser en person som er den du kjenner, men det er også alt det er. Ingenting er som før, enda så gleder jeg meg til hun kommer hjem.
Pascal hadde feil da han sa “jeg lever derfor er jeg” Det er så feil som det kan bli. Et menneske med demens lever, men er ikke i betydning av seg selv. Det gjør vondt og kommer alltid til å gjøre det. Så kan du gjerne si at man må tåle det, hva tror du så at jeg gjør? Visst tåler jeg det når jeg må velge mellom å legge livet til rette for Gullhjerte mitt eller å føle på mitt tap, min smerte. Da legger jeg vekk hvordan jeg selv har det. Det er ikke like lett da du sitter her og føler du blir angrepet fra alle kanter. Vi overlever Vamp og jeg mens vi venter på noen som aldri mer kommer tilbake. Den som venter på noe godt………………………………………
Den som venter forgjeves, venter ikke på noe godt. Det er vel mer slik det er.
Løvbladet henger i to tynne tråder, men hvordan går det dersom den ene ryker?
Ja, ikke vet jeg.