Jeg tenker så mye rare tanker og spesielt nå som Gullhjerte mitt er borte litt. Det er ikke uvanlig når det gjelder meg. Slik var det også da jeg jobbet i skogen og satt der i maskinen sammen med Vamp. Tankene var konstant på reise, noen ganger langtur. Jeg gikk på Autopilot så det var ingen fare. Senere så ble jo tingene som det ble, men reisene mens jeg gikk Autopilot de ble aldri borte. Det er akkurat det samme nå. Flere tanker i hodet, alltid på reise så fort muligheten byr seg. Jeg er ikke så flink til å ringe ned å spørre om hun har det bra. Det er nærmest som om jeg vegrer meg for jeg vil helst ikke vite om om det er motsatt. Istedenfor så drar jeg på reise til henne i tanken og tror jeg ser, men helst blir jo det jo slik jeg drømmer om. Hun går der i sansehagen å ser på blomstene, plukke litt på de tørre og gir en liten klonk med vann fra den gamle grønne kanna si. Slik er det jeg ser fordi det er jo det jeg vil se. Det andre blir usynlig for mitt indre øye. Virkeligheten får vente til hun kommer hjem og det er kun ei uke dit.
En annen virkelighet har liksom kommet til syne de siste dagene og jeg tenker på ordene jeg engang sa. Grådigheten slo seg på brystet og kalte seg rettferdig. Det var i en helt annen blogg og i en helt annen sammenheng. Allikevel vil jeg si at opplevelser innad i familien viser at ordene holder. Skal ikke utdype det så mye mer enn så. Det er bare med på å rasere min hverdag og det har jeg bestemt at kun Eli’s ve og vel skal få rote den til. Den biten dette hører hjemme under er jeg ferdig med for løftet jeg ga til far har jeg holdt. Jeg er ferdig med min del. Nå trekker vi oss tilbake litt Gullhjerte mitt og jeg. Vi lukker døra og blir i bobla vår det er vanskeligheter nok der. Vi trenger ikke så mye vi og i hvertfall ikke dersom vi skal måtte tråkke på andre. Vi har hverandre og det kan ikke engang Alzheimer ta fra oss. Det blir der uansett hvordan dette går. Vi vil alltid ha bånd til hverandre selv om hun har glemt meg. Jeg vil jo alltid være der ettersom jeg jo husker henne.
Hun blir nok glad Eli når hun kommer heim for jeg nå har jeg slipt og oljet bordplata på kjøkkenet. I morgen har jeg tenkt lage en platting på bakken foran trappa slik at hun går av seg litt grus under skoene før hun går inn. Bra for henne og enda bedre for meg og støvsugeren.
Det blir vel kveld i dag også og kanskje skal jeg se litt på tv. Det har jeg ikke gjort siden hun var hjemme.