Det jeg savner mest i mitt nye liv er det å kunne ha en rolig stund på morgenen slik jeg hadde før. Etter en grytidlig frokost ble det en god time i bilen på vei til jobb sammen med Vamp. Han la seg alltid med hodet i fanget mitt og vi hadde vår kosestund før vi var på plass i skogen. Så var det finne fram termosen og trekoppen mens Vamp lusket rundt med snuta i bakken for å fange opp nattens begivenheter. Så var det og få igang maskinen og begynne dagen ute blant snøkledde trær eller med solskinn på alt det grønne om sommeren. Skogen ble kledd i gull der Vamp og jeg satt.
Nå er mitt nye liv noe helt annet. Etter en lang natt med minimalt med søvn så er den tidlige frokosten omtrent som å skulle sette seg i rundkjøringen på Sundehjørnet. Det skjer noe over alt og problemene hagler på i omtrent som prosjektilene forlater et maskingevær. Det er ikke mulig å få et sekund ro. Gullhjertet mitt er en vandrer, noe jeg kan illustrere med å si at mellom kl.4 og kl.5 var hun opp og ned trappa fra 2 etasje 27 ganger. Hun kan legge seg se på klokka i taket si “ nå er klokka…….” og vips opp igjen. En gang, to ganger og kanskje tre ganger er noe som ikke merkes, men 27 ganger blir tortur av beste sorten.
Hvordan så få litt ro ? Jo gamle toalettet i kjeller’n er redningen så dit flyktet jeg for å kunne få ned disse betraktningene. Her får jeg nesten være i fred, men bare nesten for 6 ganger har hun vært for å se etter “ om jeg har det bra “ som hun sier.
Nå har jeg tenkt vi skal gå ut å fryse litt. Ser ut for at jeg må velge mellom pest og kolera også denne gangen. For å få et litt roligere liv selv så må jeg bruke mye tid på å trøste den den skjelvende kjæresten min som blir redd når skjelvingen begynner. Da blir det nok det andre jeg velger og det er å sitte på gamledassen for å finne litt livskvalitet til meg selv. Nå har i hvertfall jeg mistet troen på alt utenom den vesle hvite med kløvestripe på.
Den virker, alt annet kan man kaste ……ja nettopp i gamledasse.
Men se det skal man ikke gjøre, lever alt du ikke trenger på apoteket.
Nyt dagen og om du synes det blir for stille så vær du sjeleglad for alternativet er så mye verre, tro meg.