Så sitter jeg da her etter en lang dag med å prøve innhente en del opplysninger om hva jeg må forholde meg til etter fars død. Egentlig tenker jeg hele tiden skal jeg orke med dette i tillegg? Svaret sier seg selv, nei. Det får bare stå til, skifte, uskiftet, offentlig, privat skifte ord som for meg bare er ord. Min hovedoppgave er og blir Gullhjertet mitt og alt som uroer henne er noe som igjen slår tilbake mot meg. Jeg gjør det jeg lovet far og så får det bli opp til min familie og bruke fornuften selv. Jeg kan ikke sitte som en edderkopp å holde kontroll på alle tråder. Det er veldig mye å forholde seg til. Har vel fått ryddet opp litt og får rydde litt mer om noen dager slik at mor kan ha en litt bedre oversikt over hvordan framtiden arter seg.
Vi har vært trøtte begge to og bortsett fra snømåking og en tur til Skotterud har vi mest holdt oss inne. Det blir mye vondt i magen på henne og hun vandrer veldig mye rundt i huset. Jeg blir jo vant til det, men jeg tror to av jentene våre lurte litt idag for nå er det nokså ille. Det har jo en sammenheng med at vi nå bryter veldig våre rutiner nå, men hvordan klare holde de i tider som dette. Får håpe vi kan få litt mer ro etter fars begravelse. Det er ikke lett å skjerme henne heller nå som hun kun er hjemme med meg. Nå skal vi prøve et nytt opplegg på onsdag, men egentlig tror jeg at jeg kun får henne dit den ene gangen. Hun har blitt mye mer innesluttet.
Vi får håpe på at våren som tross alt ikke er så langt unna kan gi henne litt mer positiv holdning. Egentlig tror jeg ikke på det heller, men noe må man forsøke lure seg selv med. Hva var det hun selv sa “ det skal bli verre før det blir bedre “
Når blir det bedre……aldri tenker jeg for i kveld er det ikke verre enda, bare litt verre. Uten brannslukker så blir det verre før vi kommer i seng. Så blir det bedre like til kl. 4. Så er det samme visa om igjen. Nå er jeg passe lei, men i morgen tidlig er jeg sikkert ikke det. Skulle ønske jeg kunne være lei 24/7.