Det du aldri fikk se.

Du bor kanskje midt i Kongsvinger eller ikke langt fra bykjernen. Da bor du like ved en naturperle som kanskje du aldri har lagt  søndagsturen din til. Gjør det, ta en tur til Vingersjøen. Kjør forbi Overud Går og parker før grustaket på Kabberud, så er det bare å gå ned og nyte synet på en godværsdag. Vingersjøen.

Overud gård er en godseiendom som ligger i dagens kommuner Kongsvinger og Eidskog, ca. 5 km. utenfor Kongsvinger sentrum. Den har et areal på 37 800 dekar, hvorav 400 dekar dyrket mark og 34 750 dekar produksjonsskog.

Godset ble i 1859 kjøpt av Thorvald Meyer som ca. 1875 fikk oppført den herskapelige hovedbygningen som senere er ombygget. Overud ble i 1895 overført til hans dattersønn Thorvald Løvenskiold, hvis sønn Herman og dennes sønn Thorvald eide eiendommen. Dagens eier er Carl Axel Løvenskiold (f. 1978), sønn av Carl Axel Løvenskiold (f. 1942), Ask gods, og sønnesønn av Axel Løvenskiold (f. 1912). Carl Axel Løvenskiold kjøpte i 2009 Overud fra sin fars tremenning, Thorvald Løvenskiold, som er barnløs. Dagens eier er også etterkommer av Thorvald Meyer.

Wikipedia.

Sørvest for gården på toppen på berget ligger varden som set ut til å få svært lit besøk etter sporene å dømme. Ta en tur dit og se på dette byggverket og på skyttergravene fra svensk norske krigen. Den krigen er vel muligens den korteste i verdenshistorien.

Få for all del med deg Tårnet nedenfor Skansegården og Skinnabøl.

Skansgården, storgård i Kongsvinger kommune, Hedmark, ved E 16 på østsida av Vingersjøen. Gården er kjent siden 1577, da den tilhørte lensmann Arne Alfsen Arneberg. Gården tilhørte hans etterslekt til omkring 1700, og igjen 1720–51 og 1765–1812, da den ble solgt til justisråd Jacob Nielsen. Etter hans sønn Niels Bergh Nielsens død ble gården i 1843 solgt til Hans Eiler Hagerup. Den hadde deretter flere eiere før den i 1890 ble solgt til Vinger kommune. I 1907 overtok familien Moe selve gården.

Skansgården har et totalareal på 2200 daa, hvorav 660 daa dyrket mark og 1370 daa produktiv skog. Den hadde tidligere et langt større areal, men det meste av den gamle skogeiendommen er fraskilt. Hovedbygningen fra ca. 1800, med valmtak og tre polygone gavler, er fredet.

Store norske.

Skinnerbøl er en av de gamle storgårdene i Vinger, og nevnt alt i det 14. århundre med de svenske Natt og Dag og Oxenstierna som eiere. I skrifter fra 1750 var den benevnt Schinderbøl. Den ble kjøpt i 1802 av gårdbruker og krigskommissær Christian Ludvig Scheidt Rynning (1770-1845), som var sønn av presten Mentz Rynning og i 1798 hadde ervervet seg nabogården Østbøl. Krigskommisæren rev de fleste av småhusene og startet i 1809 byggingen av hovedbygningen med en tidskrevende teknikk basert på senttørkende leire og tørket rughalm (stampet jord). Skinnarbøl er Norges største stampejordsbygning. Stampejordsteknikken har røtter i Tyskland, Danmark og Sverige. Når leiren har størknet, rives forskalingsveggen, og tilbake står en godt isolerende, 60-70 cm tykk vegg. I dag oppvarmes Skinnarbøl med jordvarme. Bygningen har én etasje og doble dører overalt, noe som kom godt med for dronning Sofie, som satt i rullestol. [1] Skinnarbøl stod ikke ferdig før i 1849, fire år efter Rynnings død. Sønnen Mentz Ludvig Rynning (1807–1882) hadde da overtatt og fikk ført opp fire møller, gassverk for oppvarming, meieri, sagbruk og teglverk.

Blant Mentz Rynning sine gjester nevnes Bjørnstjerne Bjørnson og kona. Fra Kongsvinger kom gjerne Jonas Lie som var sakfører der før han surret det til med investeringer i trelast. I 1860 kom til og med Ole Bull og spilte litt. Mentz sin sønn Fredrik Lorents (Lorentzo) Rynning (1839–1910) overtok etter farens død i 1882, men gikk fallitt i 1889, og det hele ble via Realkreditbanken solgt for 120 000 kroner til Anders Olai Haneborg (1836–1920) fra Aurskog. Han bodde jo ikke her, men leide det ut inntil han i 1899 solgte hele greia for 300 000 kroner til det steinrike trelastfirmaet Westye Egeberg & Co ved Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921), som var kabinettskammerherre, en av de nærmeste til kong Oscar II (1829–1907).

Wikipedia