Så sitter jeg her da i senga og klokka lyser rødt i taket. Det står 01.26 og Jon Blund burde for lengst ha gjort et besøk i Gammelstuen. Det har vært mye å tenke på i dag så det var en litt koselig avveksling å dra på knøttekamp. Det er nokså surt nå om dagen så det ble kjølig å sitte stille. Voldsomme temperaturforskjeller.
I morgen eller rettere sagt i dag kommer Eli hjem igjen, men er jeg forberedt på det ? Det kan jeg vel aldri tenke meg. Jeg er forberedt på slik hun var etter forrige gang så dersom det holder seg så er jeg nokså innkjørt. Jeg regner jo med at det blir stor ståhei.
Jeg synes jo at det er veldig lenge siden hun forsvant så det skal bli godt å få henne hjem igjen samme hvordan hun er. Det blir jo også litt enklere da jeg vet det finnes en plan B. Slitsomt er det og slitsomt blir det.
Da ble det morgen og den sure vinden er der fremdeles. Det blåser så mye at drona mi og planene om en flytur fra brua over Hornåa nedover fossen får være til en annen dag. Synd for det skulle bli en film i slow motion for å få prøvd det. Den ferske dronepiloten er ikke stødig nok til å forsere det trange bekkeløpet nedover uten noe annet å se på en skjermen. Det er mye skog som henger over også.
Det får bli en bråtur til Sverige etter litt huslige sysler først. Eli kommer hjem i dag og jeg vil jo ha det litt fint her hjemme.
Det ble et par flasker vin også i tillegg til Pest Killer en apparatur som skal lure fluer og mygg inn til den sikre død ved hjelp av strøm. Det er forholdsvis mye fluer nå i år. Før om årene har vi hatt 4 svalepar, men i år har vi ingen og det merkes på fluene. Nå er det kun 2 par linerler som tar fluer her.
Klokka ble da til slutt 16 og det var da jeg skulle hente Gullhjerte mitt. Jeg må jo innrømme at jeg hadde nerver på høyspenn, men tross alt så hadde jeg ingen forventninger denne gangen. Det hadde jeg sist for jeg tenkte liksom at hun hadde fått hvile seg litt. Det er jo fort å tenke i forhold til en frisk person. Slik fungerer det ikke med alzheimer. Kun en ting som gjelder, en brutal virkelighet.
Siden Eli ble syk så har det vært en evig kamp i utforbakke og med relativt få ting å glede seg over.
I dag ble det et så fint møte at jeg glemte helt at hun er syk. Da Vamp og jeg kom opp til 3C så møtte vi Eli med sin gode hjelper på vei ned til kjøkkenet. Så mange skiftninger i ansiktsuttrykk på henne tror jeg aldri jeg noen gang har opplevd. Det var alt på noen få minutter.
Hun gråt gledes tårer.
I noen minutter så sto tiden bom stille og vi fikk en opplevelse vi knapt har hatt på flere år. Man glemmer sykdom og elendighet til fordel for noe man ikke har følt på lenge.
Det har vært en kamp siste halvår med konstant to skritt tilbake for hvert framover. Hvert sekund av den kampen fikk vi sammen betalt for i dag. Jeg ville ikke ha unnvært det for alt i verden. Helt uten grunn var hun min igjen og behandlet meg like kjærlig som før. Prøver å forstå denne forvandlingen, men tror heller jeg skal nyte det. Akkurat nå så er hun ikke i tvil om hvem jeg er, håper det varer en god stund. Det er så godt å se at hun slapper av og koser seg. For første gang på et par år spurte hun om vi skulle ta oss et glass vin. Utrolig godt dette og jeg håper virkelig mange leser dette for vi har mange trofaste som har fulgt med oss i gode og dårlige dager..
Det var akkurat dette jeg trengte jeg for på nytt å komme tilbake på sporet som jeg bruker å si.
Kos dere for det skal jeg gjøre sammen med Gullhjerte mitt.
Tusen hjertlig takk til dere på 3C som har lagt grunnlaget for en perfekt kveld her hjemme hos oss.