Det og våkne opp i dag var ikke så veldig høyt på ønskelista dersom fremdeles strømmen fremdeles var borte. Det var den. Hvordan det var fikk jeg en forsmak av i går for helt rød i ansiktet fløy hun rundt og satte på lys over alt. Det ble ei flyging uten like ettersom det jo ikke var noe strøm. Så var det bare å legge seg og håpe på ei lang natt. Det ble det heller ikke for hun våknet kl. 7.
Nå har vi brukt opp det vannet som fantes i trykktankene. Det klarte Eli på en snau time så nå er vi uten strøm, uten vann og da med en person ikke forstår det. To timer av en ny dag med et stressnivå i rød sone for min del og det er fremdeles strømløst. En ting er jo bra når alt går på tverke. Man får virkelig kjørt seg og finner ut sjøl at man er fryktelig kjørt når alt kommer til alt. 14 dagers hvile er blåst bort på litt under samme tid når omstendighetene klaffer så til de grader. Hvordan Eli har det er vel heller ikke vanskelig å tenke seg da vi har hatt et døgn med så store forandringer. Det meste av det hun har vært vant til å bruke virket ikke. Så fort hun setter rompa nedpå sovner hun. Sykdommen blir jo ikke bedre heller.
En ting er sikkert, hun skal på avlastning uansett hvor vanskelige dager vi får etterpå. 14 dager alene uten Eli det må Vamp og jeg ha hver 4 uke. Så får vi legge samvittigheten i dass. Jeg skal i hvertfall lete etter et strømaggregat som gir trefase. Ekstremvær får vi mer av og det er ingen grunn til å tro at de blir så mye bedre til å reparere skader. Da trengs det flere folk på bakken.
Vi får en fin dag.
Så kom da strømmen til slutt og så får vi sikkert være glad, men 23 timer er vel ikke noe å skryte av. At noen har det verre brukes jo ofte som trøst, men det synes jeg egentlig bare blir dumt. Vi har skrevet 2018 i boka vår å da bør det være beredskap for slik da det tross alt var meldt på langtidsvarselet også. For min del skal jeg bytte leverandør selv om strømmen er den samme. Det er den eneste måten å vise misnøye på.
Som vanlig så er det jo slik at uro gjennom lengre tid gjør det enda verre så bare bite i det sure eple å ta kjemien til hjelp. Da får vi i det minste litt roligere dag i morgen. Beina går enda for fullt og så er det bare å håpe på at roen til slutt senker seg. Vi må ha litt koselig kveld også.
Da håper jeg alle har fått lys i stua for det er jo litt morsommere å tenne et lys frivillig. Til de få gubba som har gjort jobben ute i skogen får vi sende en TAKK. De som har skyld i problemene har vel egentlig ikke tatt av seg silkedressen. Arbeidskraft er dyrt i Norge, men så lenge eierne kan kose seg med store overskudd så er den samme arbeidskraften ikke dyr nok.
Aristoteles sa for lenge siden:
Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje.