Får vel si at nettene går veldig bra nå selv om jeg gir henne mindre Vallergan nå enn i startfasen og det er jeg jo veldig fornøyd med. Jo mindre som påvirker jo bedre for det er jo ikke snakk om livsviktige medisiner av noe slag. Skal regulere kosten nokså hardt framover nå så får vi se om vi kommer denne vonde magen til livs på den måten. Det blir en tur til Kongsvinger i dag så får jeg se om de har boka til Berit Nordstrand Tarmens medisin som jeg fikk et tips om. Fint dette å ha aktive lesere som hjelper til.
Prøver å sitte litt i sola med en kaffekopp og legge fra meg noen tanker her litt innimellom da vi setter oss ned litt for på kvelden er det nesten slutt på å klare det. Hun maser noe så elendig før hun sovner at å både føre en samtale med henne og skrive går ikke. Veldig uvant dette med at Gullhjerte mitt prater så mye for normalt er hun veldig stille. Dette med vandringen og all gjentagelsen av det hun sier er stress i eliteserien av stress. Flagg på 6 graver i går betyr det samme i dag og det å skulle forklare hvorfor vi gjorde det i går og ikke skal det i dag er ikke mulig.
Mens du har kos deg har vi fått unna noe gressklipping og et lass ved med 4hjulingen. Det går ikke fort dette hos oss for jeg rakk alt gresset før hun hadde fylt opp bak på kjøretøyet. Det var gørr kjedelig å fylle opp den med kløyvd ved, men da vi gjorde det sammen var det greit. Noen tur til Kongsvinger fikk vi ikke til så det får være til i morgen. Vi tok en tur på mølla og kjøpte en ampel til så da har hun noe å drive med selv om jeg mistenker at det blir enda mer på meg. Hun begynner, men gjør seg aldri ferdig. Slik som å sette på bordet og rydde av igjen går greit for det ser hun vel en ende på. Det er verre med vedhaugen som er 9 m3, ett og ett vedtre blir liksom for uoversiktlig. Det viktigste er at vi driver med noe for da er ikke magen så mye i fokus. Det har gått bra nå nokså lenge. Nå er hun vel får jeg si så godt som medisinfri uten at noe som helst merkes av det så da lurer jo jeg litt på…………………………….Ok, jeg skal vente en måned til før jeg skal ha svar på noen spørsmål. Kanskje det ikke holder dette, men jeg håper på det for den cocktailen kan umulig være bra. Vi er jo ikke alene om å ha prøvd dette og jeg vet flere som har fått det mye bedre. Ingenting av dette fjerner sykdommeni allikevel den må vi jo bare leve med. Bevegelse har det jo vært for jeg ser jo i forhold til hva vi gjorde i fjor på samme tid. Mye av det får vi ikke til lengre. Begrensningen er denne magen og den har vi hatt med i over ett år. Vil vel ikke si at vi har blitt så mye klokere av det, men får de nå da hvordan det blir dersom vi ser over dette med maten. Det er jo ikke bortkastet uansett resultat. Mest mulig økologisk skal det bli heretter, tror neppe vi blir ruinert av det. Ferdigmat bruker vi ikke uansett, men slike ting som Familieskinka har vi hatt lite fokus på. Kun gluten har vi sett på pga av min allergi. Så reagerer jeg også på E407 carrageenan(fortykningsmiddel), men se det tror jeg også du gjør for hvordan liker magen din seg etter en litt for stor dose iskrem ? Det er jo ikke så mye fløte i fløteis så da må det jo være noe annet der. Rart egentlig at det er lov å kalle det fløteis. Det er ikke mitt problem for vi har ikke kjøpt en 2 liter siden i fjor sommer. Gullhjerte mitt er fornøyd når hun får en i butikken og spør ikke etter det ellers.
Vi har vel hatt en nokså bra dag for det er ikke så slitsomt med all gjentakelser når vi holder på med noe hele tiden. Det er først nå utover mot kvelden at det blir masete for nå begynner hun å bli trøtt. Lavmælt klaging over magen og mye trøsting blir det. Litt rart dette med at hun er så lavmælt for det er nesten på grensen til hvisking, men så er det jo slik at hun tror det er flere i huset. Det har heller ikke gitt seg, men hun sier ifra om hun er litt redd så da kan vi jo bruke litt tid på å få det trygt igjen. Det går utrolig fint for hun har jo så tillit til meg hvem jeg nå er. Det med meg roter hun til hele tiden, men det fokuserer jeg ikke på lenger. Får si at det har jeg gitt opp for lengst, det å prøve finne ut hvem jeg er i øyeblikket. Jeg får være den hun mener jeg er det går ikke å snu uansett.
Så har vi fått oss en kveldstur som vanlig, men det går veldig sakte for Vamp er ikke bra i et frambein. Litt jobb til blir det før vi får satt oss ned for i søppeldunkene var det et salig virvar. Når det er glass/metall i en, papir i den midterste og restavfall i den siste så skulle man jo tro det gikk greit, men nei. Det var blanding i alle og da mener jeg alle. Det med glass i papiret er jo ikke bra. Nå må jeg nok ta en kikk oftere her. Slik var det aldri i vinter. Det har nok blitt et trinn til ned. Forresten så ble sminken fjernet med neglelakkfjerner nå i kveld så også der må jeg ta et ryddesjau. Det dukker opp nye ting hele tiden dessverre. Allikevel så synes jeg det glir litt lettere nå for mellom trøsteperiodene så er hun mer fornøyd nå. Det er lenge siden hun har satt seg ved siden av meg på benken nede ved elva og hvilt hodet på skuldera mi. Det gjelder å nyte stunden.