Det med å finne roen, det er jeg……..

Det med å finne roen, det er jeg fryktelig dårlig på. Det blir som å sette en hamster inn i et bur med et hjul inni. Så lenge hjulet er det så går hamsteren i hjulet. På samme sted uten å bevege seg en millimeter går hamsteren. Slik er vel jeg også. Jeg beveger meg ikke en millimeter fra der jeg var for noen år siden. På samme sted uten å se noen åpning. Fanget kan vel sikkert noen si. Sikkert frivillig, men hva skal man gjøre da ? Hvilke alternativer er det liksom man har ? Jeg kan jo ikke rømme fra «fangeskapet» heller.

Om ett år er det 50 år siden Eli og jeg lovet «…… i gode og onde dager» De gode dagene har vår felles liv hatt i overflod. De onde få og kortvarige inntil Alzheimer fant Eli. Noen mener jo at man skal leve sitt liv allikevel. Det gjør også jeg. Det består i å utføre noen form av arbeidsoppgaver de fleste dagene. De består også av et samvær med gullhjerte mitt som jo også er mitt eget liv. Høres sikkert rart ut. Det er bare det at å være sammen med henne gir meg fremdeles varme og glede. Sammen er gleden, men så kommer tungsinnet når jeg på nytt må forlate henne. Glad når jeg kommer, lei meg når jeg går. Hamsterhjulet snurrer.

Forandringer eller står sykdommen stille ?

Forandringer eller står sykdommen stille ? Det er nok mest merkbart for de som ikke ser henne så ofte som meg. Sikkert er det at bevegelse er det jo. Hun har blitt mye dårligere til å sette sammen setninger med mening i. Det som er godt er jo at dette merker jo ikke hun selv. Ord som har blitt borte kan jo ikke hun vite at skulle ha vært der. Noen ganger kan det komme lange setninger med mening i, men når jeg da kanskje svarer så er jo allerede det hun sa borte hos henne.

For min egen del så har jeg gjort for vane å fortelle henne hva jeg har gjort om dagen når jeg ser henne. Det er liksom en måte å holde praten i gang på. Ser jo på henne at det er noe hun liker. At hun ser fin ut det liker hun å høre og de er flinke til å holde henne mest mulig slik hun selv ville. Jeg tror at det skaper en mer harmonisk og fornøyd Eli. Hun er jo som en solskinnsdag når jeg kommer.

Hamsterhjulet er der og vil nok alltid være der og jeg klarer ikke velge det bort. Etter mye slit så har jeg vel tatt inn over meg at dette er mitt liv. Jeg kan ikke velge bort en liten bit av gullhjerte mitt engang. Forsøk på det havarerte før det egentlig fikk en mulighet.

Det er mye kjærlighet å stryk ei kald hånd over et varmt kinn å se at gløden fremdeles er i hennes øyne. Hånda som strøk gjennom håret etter leggetid det glemte hun aldri.