Med fare for å bli tatt for krisemaksimering vil jeg vel påstå at jeg har fått min sikkert velfortjente del av elendighet nå på ei stund. Nå er skademeldingen på bilsmellen sendt både digitalt og i papirform. Fant jo da plutselig at vi har kjørt over tillat kjørelengde så det blir sikkert en solid avkorting. Forsikring er noe man må følge opp og det har jo ikke jeg. Nå har jo jeg en duppedings ( Spinn) montert i bilen min så Sparebank1 forsikring kan jo følge alt. Egentlig trodde jeg da at kjørelengden ble justert, men se det var noe jeg trodde. Nå får vi se da hvordan det går, men avkorter de så skal duppedingsen ut. Jeg vil ikke bli overvåket uten å ha fordel av det. Regner med at det blir ei dyr moro.
Det er vel en slags dagen derpå for i dag er jeg ikke i form. Jeg hadde jo planlagt en tur til Toten, men valgte å droppe det for bilen så ikke kjørbar ut, dørene på venstre side gikk ikke å åpne. Nå har jeg fått til det så nå er den da litt enklere å håntere. Kanskje kan jeg ta en tur i morgen om det passer.
Dagen har da gått og jeg har fått vasket og skiftet på sengene våre. Vanlig slåsskamp med dynetrekkene så Eli var veldig så savnet, men jeg vant over dynene og nå er de påkledd. Nå venter støvsugeren på å få slippe til. Det er mye jobb i et hus for en alene og vi brukte dele på jobben. Det er triste greier dette og jeg vet ikke helt om dette med at hun er borte 14 dager passer så godt. Får bare håpe at ikke hun går rundt der nede å savner meg like mye for da må hun jo lure veldig på hvorfor det er slik. Tenk så heldige de er som slipper dette. Jeg håper virkelig at du som følger med oss tar en grundig titt på ditt liv med dine kjære og kanskje tenker litt på en annen måte. Det er så skjørt dette livet og vi vet så lite om hva som venter rundt neste sving. Vi eier ikke hverandre vi låner. Alt man låner skal man være forsiktig med slik at man kan levere det tilbake uskadd.
Jeg synes jeg virkelig har fått kjempe nå siden nyttår og det har vært en lang nedtur. Oftest er jo livet en berg og dalbane, men for egen del har jeg stoppet opp i bunnen og jeg får liksom ikke fart nok til å komme oppover igjen. Når hun har sovnet eller som nå da jeg er alene så strammer det til rundt halsen og det føles som om man blir kvalt sakte. Før samlet jeg på dårlige stunder fordi jeg ville finne ut hvorfor, nå samler jeg på gode stunder fordi det er så få av den og fordi jeg vet hvorfor. Det har snudd, men feil vei. Det er en solid nedtur på alle måter. Simon, en følger sa jeg var typen som overlevde alt, håper han har rett. Fikk litt tanker etter smellen i går for jeg kan bare ikke bli syk. Det er alt for mye som står på spill. Godt å vite at slik er det for flere av de jeg har kontakt med.
Da har jeg brukt opp fritida mi og jeg ligger på etterskudd så jeg må til igjen. Ha en fin lørdagskveld.