Vi må vel kalle dette dagen derpå på flere måter enn en. Selv om vi faktisk koste oss i sengen like til kl. 6.30 så har det vel fungert slik passe dårlig. Vi ble enig om å prøve dagsenteret litt i dag siden jeg hadde mye å ordne opp i. Til alt hell glemte hun mobilen hjemme så da kunne hun ikke ringe å “ klage “ som er det vanlige. Da jeg hentet henne var hun smårød og det betyr stress. Det er så rart dette at hun ikke finner ro når jeg ikke er til stede, men kanskje er det ikke så rart heller. Det er bare det at å ha i hvertfall 5 timer i uka fri hadde vært veldig godt. Det er vel en fare at vi får kutt ut alt dersom hun fortsetter slik. Da er jeg helt låst og da blir det før eller siden behov for noen ukers avlastning. Dette med ei uke har jeg ingen tro på for det hjelper kun meg. Da hun kommer hjem igjen vil jeg tro det er verre enn noen gang. Ser jo at hun på et vis straffer meg for at hun har vært borte noen timer for jeg får et svare strev med å få ting tilbake til normalt etter de timene.
Det var møte i lokale demensforeningen i og det hadde hun skrevet opp i boka si så da dro vi jo dit. Mye nyttig info å få med seg og det gikk bra nesten helt til det var slutt. Da var det som vanlig får jeg vel kalle det. Som vanlig betyr i korthet problemer så det greier seg. Det ble for mye på en dag. Hvordan jeg skal løse dette framover aner jeg ikke, men det blir vel til at vi får holde oss hjemme. Om dette med dagsenterplass er så bra må jeg vel vurdere litt grundig. Bra for meg, men……………….. Vi får prøve med kun et par tre timer og se om det går med litt tilvenning. Det blir for rolig og det går ikke med ei aktiv dame som Gullhjertet mitt. Hun krever noe hele tiden unntatt når hun sover og da må det mye mer aktivitet til. Jeg har jo lyst til å beholde fridagen min eller i hvert fall litt av den eneste jeg har, men ikke for enhver pris.
Nå er vandringen i gang igjen så nå tror jeg at det er bare å få henne i seng om jeg i det hele tatt skal få sove noe i natt.
Ha en fin kveld videre.