Vanndråper setter ikke spor.

En vanndråpe setter ikke spor, men blir de mange nok kan de bli til et hav. Jeg tenkte på det da jeg tok bilde av vannet som kom ut av nedløpsrøret fra takrenna. Gullhjertet mitt og jeg har også satt spor etter oss for vi har barn og barnebarn. Ute langs veien på snøføre går det to spor tett sammen, sporene fra oss to som gikk der. Til og med i senga er det spor for madrassen har blitt litt sigen på ene siden, den venstre. Dyna er mye tynnere der enn i den andre delen av senga. Den er mer brukt for det er under den vi ligger. Hele vårt felles liv når vi ikke har vært på jobb har vi alltid vært tett sammen.

Det er bare nå som det ikke fungerer for noen ganger går vi på hver vår side av veien. Madrassen på den andre siden har fått oftere besøk og dyna hender det at må ristes. Den er i bruk nå.

Kjærlighet er nærhet.

Når jeg blir en annen, en venn så blir kjærligheten borte og derfor får dyna besøk. Hvem vil vel dele dyne med en venn.

Slik går dagene, kjæreste blir og venn blir til kjæreste. Lei følelse for hvordan skal jeg oppføre meg, det beste blir å være passiv. Så er det jo det at kjærlighet uten berøring er noe ikke fungerende man forblir venn.

Det er det som gjør mest vondt, men er kanskje det som er best for henne.

Vi har trampes oss gjennom en nokså strengt regulert dag for å få en rolig dag og det gikk superbra. 2 lange turer, masser av bilder og en kosetur til Kongsvinger ble akkurat passe. Så fikk vi ren bli også da. Det er slik hver dag skulle være, men det er vel bare å håpe på det vil jeg tro. I morgen er det en ny dag uten noen form for garanti så det er bare å la det stå til. Bare en ting er sikkert, fredag blir det om vi vil det eller ikke. Så får vi se i morgen kveld hvordan det gikk.