Det du ikke ser.

Jeg har fått med meg at en venn på FB får forholdsvis mye kritikk og det stilles spørsmål om sykdommen er der. Vi har ikke opplevd så mye av det verbale etter at Gullhjertet mitt fikk diagnosen alzheimer. Det har gått mer i den retningen som handler om personvern.

I dag er det en veldig vanskelig dag for vår familie ettersom det er fars begravelse. Rar dag å skrive på en blogg tenker nok du og du har rett, men jeg tenkte å vise deg hvorfor dagen gikk så bra som den gjorde på tross av at Gullhjertet mitt jo da har denne forferdelige sykdommen. En sykdom som fjerner henne mer og mer fra den virkelighet jeg jo lever i. Hennes oppfatning av den samme virkeligheten er nok en helt annen.

Vår forberedelse til denne dagen startet vel egentlig 4/3 kl.00.20 da vi reiste ned til Helsetunet for å ta et siste farvel med min far. Brutalt å ta med en person med demens for å se på en død tenker du. Kan godt være det, men etter døden følger en rekke ting med for den avdødes familie og Gullhjertet mitt er en del av den familien. Det å skulle skjerme betyr ikke i mitt hode å skjule, det betyr det helt motsatte. For å takle dette på en fin måte har hun vært deltager i alle forberedelser og har faktisk vært min beste støtte selv om det jo roter seg til litt.

Gravstedet er jo også mine oldeforeldre sitt og vi har jo besøkt det mange ganger i årenes, men nå er det ting som skal skje der. Før gravstedet ble gravd fram fra snøen var vi der å så på plassen som også vil prege henne. Faktisk hver dag har vi tatt turen innom for å se på det som skjer der. Ofte har det blitt et par ganger også. Vi har fått med oss alt fra snøen ble fjernet til teletineren ble lagt på. Forberedelsen til hva som skal skje der er med på å hjelpe henne til å forstå.

Vi var innom i dag også for å se på hullet i bakken dit far skal og det ble mange spørsmål.

Vi besto som sagt denne prøvelsen, men når jeg nå spurte henne hva vi gjorde i dag så husker hun at vi spiste god mat. Det måtte nokså mange stikkord til før hun kom inn på rett spor, men tross alt er det noe godt da hun sier “ håper Valborg ikke har det vondt i kveld “

Jeg er litt stolt av meg selv fordi det gikk så bra for så gjorde vi rett i tiden før begravelsen.

Du skal huske at når du ser et menneske med kognitiv svikt som er fellesbetegnelsen oppføre seg som deg så ligger det mye jobb bak. Et blodslit uten like, men godt da man ser at det virker det du prøver på.

Det du ikke ser er slitet hver eneste dag.

Jeg hadde en farfar som preget meg veldig og han sa “ du skal være et godt menneske, men du må ikke gå rundt å tro at alle er det “

Ha en fin kveld. Gi bort litt av deg selv for det er helt gratis.