Da skal min private side på Facebook få lov å være nokså privat og glemt. Det er visst det beste jeg kan klare nå. Skal lure litt på om du vet hvor mye makt du har gitt Facebook ? Det har jeg mine tvil om. Jeg får ikke deaktivert privatsiden min uten at den knyttet til bloggen forsvinner også. Så får det vel være slik da for dere som har valgt å “følger” siden min er jo selv skyld i at dere blir spammet. Så får vi ta det i to trinn. Jeg er fast bestemt på at jeg skal ha hjemmesiden min uavhengig av Facebook. Eli`s side er avviklet som vi bestemte en gang. Tidspunktet skulle være mitt valg. Valget er tatt for hun forstår ikke hva det er lengre. Jeg skal ikke holde kunstig liv i noe hun ikke klarer selv.
Jo da jeg er sikkert vanskelig å forstå. Du har sikkert rett, men jeg forstår heller ikke deg. Hvorfor går 272 stykker av dere og liker en side dere senere ikke bryr dere om ? Bry du deg så my om at den jeg er glad i må leve bak ei låst dør ? Det rammer jo ikke deg for du kommer sikkert aldri til å havne i den situasjonen. Forresten så puttet du jo en hundrings på bøssa som skulle gå til demensforskning. Da har vel du kjøpt deg fri fra opplevelsen det er når døra siger igjen bak ryggen din. Så fint da. Da slipper du jo den.
Det jeg skriver om er ikke viktig, men mennesket som mistet minst 20 år av sitt liv er viktig. Rart at du også syntes det for 3-6 måneder siden. Det var du som sa til meg sist uke “ jeg følger med på bloggen din. “ Hvorfor sa du det der ved hylla med knekkebrød når du har klemt på “ følger ikke. “ Hvorfor delte du et usant innlegg om innvandrere som du jo vet var oppspinn. Du har da aldri delt noe fra meg. Det er ei sann historie og kanskje skal du stå foran døra og svelge en klump i halsen. Kanskje må du også gå en rusletur i gangen for å bli kvitt skjelvinga i stemmen din før du går inn. Neida det hender sikkert ikke deg. Men om. Hvordan har du tenkt å stå på bena foran barna dine for å hjelpe dem med tapet av mamma. Nei da, ikke du vet du.
Det var en gang. Det var en gang ikke meg også.
Tenk om det er meg du møter i trappen da du er på vei opp. Jeg er på vei ned fra helvete mens du er på vei opp til ditt helvete. Da skal du være glad du klemte “følger ikke” for du har ikke en anelse om hva som møter deg på innsiden den låste døra. Det er ikke en millimeter av trappetrinnene opp jeg ikke har studert.
Jeg gikk veien før deg så jeg vet.
Nå kan du dele så slipper jeg for det var du som ville ha liker knappen og den blå med F på