For å være ærlig så vet jeg ikke om jeg skal bruke så mye mer tid på å skrive. Nå har jeg mistet så mange at det er knapt noen igjen. På Facebook der jeg jo deler fra siden min har jeg 627 » venner » på siden knyttet til bloggen mei er det 272 følgere. Fra disse to stedene får jeg 55 nå om dagen. Jeg har blitt en spammer. De fleste liker ikke spam og har klikket på den lille haken som sier «følger ikke» Det betyr at dette vil dere ikke ha. Vil jeg fortsette så må jeg til å bruke Google mer aktivt. Det betyr at jeg må bruke enda mer penger på noe som ikke går inn i nærområdet mitt. Da blir det mer lesing og mindre skriving. Dette med å bruke søkemotorer aktivt kan jeg ikke. Det må jeg se til å lære meg. Så da spørs det om det er verdt det.
Jeg kunne jo gjøre som de bloggerne folk flest leser. Kjøpe meg plass og lure leserne mine. Det gidder jeg ikke. Det var en kar på venstresiden som het Bent Røyseland. Hans ord Eg er djupt såra og vonbråten passer veldig bra. Neida, bare tuller for dette bryr jeg meg lit om. Det er min side og jeg kan legge den ned og fjerne alle spor når jeg vil. Før jeg gjør det skal jeg se om jeg klarer å hente folk utefor mitt distrikt. Jeg hade noen planer som jeg har lyst til å prøve ut. Da må jeg ha lesere innom for å få til det. Først skal jeg fjerne Forumet for det ble en gedigen flopp. Forresten så er også siden en flopp. Bygdedyret har slått til for fullt. Jeg fører meg uglesett og det er ikke behagelig å gå inn i en butikk mer. Helst drar jeg til Rema på Langeland eller handler på kvelden.
Slik er det å få det man følte som massiv støtte tilbake som et slag i ansiktet.
Når jeg skriver framover så blir det kun delt på Facebooksiden knyttet til bloggen min. Privatsiden legger jeg helt død heretter.
Det føles litt som om ryggsekken er tung nok så da får jeg begynne å kaste ut unødvendige ting.
Det er drittvær ute, jeg har en syk Eli og enda mer sykdom i familien plutselig så dette er det jeg rekker. Det går mot den verste tiden i året for meg og slik det akkurat nå ser ut så kommer jula til å bli permanent avlyst hos meg.