Dette er egentlig ingen fotoblogg.

Dette er jo egentlig ingen fotoblogg sjøl om det ser slik ut kanskje, det er jo meningen det skal handle om min kjære Eli’s sykdom, Alzheimer. Nå er  slik at det er ikke fullt kaos hele tiden og vi kan ha veldig mange fine dager slik som vi har hatt i 1 1/2 måned nå. Det var vel egentlig ingen som trodde på det, men vi har gjordt våre ting rett og medisinene har hjulpet. Noen ganger bruker jeg mye bilder og bare bilder for at dere som er så snille og følger oss skal få noe tilbake. Jeg vil jo gjerne beholde dere som lesere og gjerne også få flere. Dette med blogg er nokså brutalt for det handler jo om å få folk til å være deltagere.

Jeg må jo ha en viss aktivitet her ellers dør bloggen. Så derfor kjører jeg mye bilder, for at den skal være levende. Det kommer nok dager som er verre enn idag.

Det å utlevere seg sjøl og sin kjære på denne måten er jeg ikke så sikker på at jeg vil anbefale, men å være åpen om det er noe alle tjener på. Kanskje vel så bra å skrive det av seg på Facebook for der kan du sjøl velge deg lesere.

Nå er det nå engang slik at jeg valgte bloggen fordi den var jeg trygg på og jeg visste at det ikke ble så mange som leste allikevel. Nå tok jo dette litt av en stund med nettavisen, sol og glåmdalen som pådrivere, nå er det litt mer normalt med betraktlig færre. Nå er det motsatt for nå ønsker jeg flest mulig for det gagner saken. Jeg ønsker å gjøre noe for de som sitter bak en låst dør på Helsetunet i kommunen vår å da trenger jeg hjelpen til dere som leser. Flere lesere betyr mer publisitet som igjen betyr enda flere lesere. Det er ikke nok for Eli og meg å bære rundt på denne gratispasasjeren ((alzheimer) i hennes hode. Vi vil ikke sitte å se inn i veggen å vente.

Tankene har begynt å seile litt avsted mot en mulig bok, men da må mange ting være der først. Noen som kan skrive den og noen som vil kjøpe og lese den. Kommer det en krone ut av boktankene så skal alt inn til å gjøre hverdagen litt bedre for de uten stemme på Helsetunet. Jeg trodde aldri jeg skulle tenke slik, men nå er mitt ståsted veldig forandret jeg har hatt hele meg på en rundtur i helvete så nå vet jeg hva sorg, smerte , håpløshet og kjærlighet er. Hurtiglæring og enda har jeg ikke gått opp til eksamen.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist