Lørdagskveld ble det hos oss til slutt også etter en dag i sola mest utendørs. Gullhjertet mitt har kost seg på en stol mens jeg har ligget på ryggen på bakken under 4 hjulingen min. Morokjøretøyet måtte jo så klart få ny skoning i form av belter. Jeg bruker sjelden kjøpe noe jeg ikke trenger, men må vel innrømme at jeg har vært veldig flink til å skape et behov når det gjelder dette kjøretøyet. Klart det er jo moro da å ta med Eli og Vamp på en kjøretur ut på skogsbilveiene her om sommeren. Vamp er faktisk veldig glad i å ligge bak i kassa på kjøretur.
Hun sliter mye med disse smertene i magen Gullhjertet mitt. Dette er jo smerter som ikke er det pga av noe med magen, men smerter som bunner i angst sier de som kan dette. Noen ganger går det å avlede som i dag. Så lenge vi er utendørs så går det bra så jeg gleder meg til snøen er borte. Skogsturer er noe vi begge liker, men nå må det bli på ski eller truger og ingen av delene liker noen av oss.
Eli lurte jo veldig på hvordan det gikk med far så det ble tidlig bestemt at vi skulle dra dit igjen i ettermiddag. Vet ikke hvor mange ganger hun spurte om når vi skulle dra, men en del ganger ble det.
Han var ikke så veldig i form på morgenen, men var da fornøyd da vi kom. Rart dette med Eli og uroen for når vi er der bare vi to og far så er hun helt rolig. Hun retter på puter og drar opp dyna. Veldig rørende å se på. Vi fikk da bidratt med litt optimisme og det var godt å se at han tok til seg det.
Man skulle tro at det slet dobbelt nå, men det er faktisk det motsatte. Klart man føler et press, men det å oppleve at Eli faktisk støtter på sin måte gjør at jeg faktisk får energipåfyll.