Nå sitter jeg og hører på Hedmark / Oppland sendingen på NRK 1.
Det er reist tilsynssak ved et demenssenter i Åmot for bruk av beroligende midler for å unngå å øke bemanningen. Fristende å si “ hva var det jeg sa “
Der er noe av årsaken til at jeg er livredd for den dagen jeg ikke greier mer sjøl. Skal jeg tro at det er så mye bedre i min hjemkommune ? Jeg har aldri sett hva som brukes eller hvor mye som brukes på vår demensavd. Ei heller vet jeg hvor mange som er på vakt der hverken dag eller natt.
De klager jo ikke så høyt denne gruppen mennesker, men en ting er sikkert slik vi behandler våre svakeste sier mye om hvordan vårt samfunn er.
Hva tenker du ?
Et verdig liv hva er det for deg ?
Hva mener du det bør være for et medmenneske som ikke er helt i vår verden ?
Hva er prisen på et liv ?
Jeg har jo i det siste fått et bra bevis på hva verdien på Eli er med Sanderud’s mangel på oppfølging og skuffelsen er rimelig stor.
Yngre demente er de under 65 år Gullhjertet mitt er 62 så kanskje det ikke er så farlig. Tenker på det min far på 91 sa “ det er vel ikke meningen at noen skal bli så gammel som meg for det blir for dyrt “
Når skjebnen ville at Gullhjertet mitt skulle få en kronisk sykdom skulle jeg ønsket at hun hadde fått en litt høyere opp på prioriteringslista. Da hadde det vært enklere. Nå må jeg være talerør for henne og sørge for at hun får et godt liv. Jeg vil ikke si at det føles som om jeg er så veldig flink til det når hun gråter over vondt i magen og vandrer hvileløst omkring. Det var bare å ringe, men til hvem ?