Dommedagspredikanten er løs.

Så har vi vært oppe i 6 timer alt og enda ikke fått en tur ut. For sikkerhets skyld begynte det å regne nå også. Da blir det å ta turen til Sverige først tenker jeg. Hun sov rolig og fint i natt, men våkner så klart veldig tidlig ettersom hun jo sovner veldig tidlig. Det kan fort bli litt snudd døgn av dette, men det får stå sin prøve. Hun ser veldig pjuskete ut nå for tiden og sliter veldig med der det ikke viser seg og være noe galt, magen. Det er veldig slitsomme dager dette og jeg går rundt med en suselyd inne i hodet både dag og natt, skal lure på hva det er ? Det blir vel lommelegen.no som må ta en titt på det tror jeg. Får vel være så ærlig å si at nå synes jeg det er mye mørke skyer på himmelen.

Hun er så urolig at det må til brannslukking flere ganger om dagen. Det er så jeg begynner å tro at nå er det kjørt. Aner jo ikke hva jeg skal gjøre bortsett fra å låse døra til toalettet. Det er nesten der hun er hele tiden så lenge vi er inne. Det er bare å gi opp avlede henne for jeg skal jo ta vare på hus og hjem både ute og inne og det er ikke mye hjelp å få heller. Så ikke vet jeg hva som skal gjøres lengre. Men jeg må jo smile litt også når jeg tenker på han som kommenterte på bloggen min at jeg var “ like pessimistisk som en dommedagspredikant fra Vestlandet “ Han har jo sikkert rett, men etter 38 nedskyllinger i toalettet til nå i dag er det pinadø ikke lett å være noe annet heller.

Litt rart det at som tilleggsstraff får jeg fjerne et par stygge kommentarer hver dag så blir det mer gjør jeg som bloggdamene, stenger det. Da kom sola så ha en fin dag.

Det er ikke så lett å sette seg ned å si noe om en dag som denne for det har inneholdt alt fra det jeg kaller kaos til akkurat som før. En slitsom start gir som regel en fortsettelse som jeg helst ikke har lyst til å oppleve. Vi har holdt oss til det vanlige for ikke å skape mer uro, men det ble bare verre og verre. Noe måtte vi jo finne på så vi tok en tur til Sverige for bilturer er noe hun liker for det er litt stille på Østfjell. Det var jo ingen grunn til å tro at det skulle bli så festlig det heller, men allikevel noe må man jo gjøre for å bryte et negativt mønster. Det er vel den raskeste handleturen jeg har gjort.

Jeg har jo foreldre som er passert 91 og som ikke har vært bra på en uke så vi tok en tur innom. Kraftig forkjølelse var det der i huset så de var ikke iform. Det var jo heller Gullhjertet mitt så det ble en kort visit.

Badekaret hender er en god løsning når det er veldig vondt for henne så det ble bad nr.3 idag mens jeg fikk ordnet til litt middag. Det er ingen ende på hvordan det skal være og det blir jo slik når jeg ikke klarer stopp jaget hun gir seg selv. Det er veldig vondt å se at hun har det slik og jeg skulle ønsket meg noe mer virkningsfullt enn Sobril.

Det blir jo mest å trøste så jeg tok henne med i sofaen slik vi brukte sitte mye før. Det virket så hun roet seg og sovnet.

Det var lenge siden hun har sittet mellom beina mine slik i sofan på langs, men det gir tilbake den gode følelsen av tilhørighet. Å sitte slik med armene rundt henne å se at hun er rolig og hviler så godt gjør at tårene presser på og man må svelge gråten i frykt for å vekke henne. I 2 timer uten å løfte en finger satt vi slik og det var så godt å kjenne at hun ble varm og slapp.

Som jeg sa så var det 2 timer det varte vår snarvisitt i himmelen. Det ble bare å bli med opp å legge seg så sitter jeg her da i senga å prøver få ferdig innlegget mitt men hun endelig har sovnet. Det er sterke kontraster og man undrer nesten hver kveld på om man orker en dag til. Det føles helt håpløst akkurat nå, men det er rart hva som skjer etter litt søvn.

Da går det litt til.

Det skal bli verre før det blir bedre brukt Eli si før så jeg får vel håpe hun har rett for så mye verre enn dette blir det ikke. Det er en rar følelse å sitte her å se henne sove ved siden av meg så rolig etter full krig for litt siden.