Atle Lundhaug

En rar morgen.

Så sitter vi her Vamp og jeg i skogen der jeg har vært en gang med maskinen min. Husker ikke i farten årstallet, men ser jo at skogeieren har fått økt verdien av skogen sin for her kan det tas en runde til før alt er hogstmodent. Vi gjør slike turer for det er moro å se hvor fin skogen har blitt. Jeg tror jeg hadde ord på meg for å gjøre en god jobb, men var nok litt for sein til at arbeidsgiveren ble rik av det. Skogeieren derimot har fått mer enn han var villig til å betale for. Slik skal det være, jobben skal gjøres samvittighetsfullt allikevel. Moro som sagt å se at det blir ny fin skog.

Det ble til at jeg måtte bli med henne opp å legge meg kl.20.30 i går kveld. Hun blir nok litt redd for hun ringte flere ganger som om jeg ikke var i huset. Jeg blir nok litt borte i minnet hennes når hun blir redd for hun var et eneste stort smil da jeg kom opp. Det er veldig rart dette for på morgenen i dag eller egentlig i natt så fortalte hun om en fremmed kar som hadde sittet i stolen min nede i stua. Han hadde stjålet 2 doruller også. Forklaringen på dorullene var nok at hun prøvde forklare hvorfor de var borte, de rullet hun opp til små baller som hun kastet i et gammelt steingjerde da hun trodde jeg ikke så det. Hun vet jeg ikke liker søppel ute i naturen, men hvorfor kan hun ikke kaste dem i bøtta med papirsøppel som jeg vil hun skal gjøre ?

Merkelig dette der.

Det er vel ikke for mye negativt om jeg sier det har gått slik passe i dag. Jeg skal også være så ærlig å si at jeg var glad kvitt henne for en liten stund i dag for nå er det mange prøvelser. Det har jo blitt veldig mye uroligere enn på lenge. Det blir liksom enda verre når jeg henter henne for da vet hun at hun får trøst. Det er nesten som med de yngste barnebarna våre. Nå har det vært rolig en 4 timers tid, e nå er det like ille og hun vil legge seg. Det blir i seng før 21 på meg her ser det ut til for hun er redd for å legge seg alene. Være redd skal hun da slippe for det er det ingenting som blir bedre av. Problemet er da at jeg sovner kanskje kl. 23 og hun nesten med en gang. Når hun da begynner å vandre mellom 3-4 så sier det seg selv at jeg går rundt som en zombie hele dagen og det går heller dårlig. Da må jeg ha henne på avlastning og det er jo akkurat det jeg prøver å unngå. Jeg er redd for at da forsvinner jeg fra minnet hennes og hvordan kan jeg da få beholde henne hjemme ? Det går kanskje bra så lenge hun kan ringe, men det har vi prøvd og på den uka sov jeg nesten ikke. Hun ringte i ett kjør. Da må i så fall det bli uten kontakt og det synes jeg blir for brutalt. Valget mellom pest og kolera blir jo det.

Nei dette må bare gå på et vis for kanskje er det vår siste vinter sammen. En ting jeg kan gjøre som jeg jo har sagt er å lage et nytt soverom nede slik at hun kan legge seg trygt. Stua er stor nok uansett. Jeg får gå i den berømte tenkeboksen for det må jo bli en litt enkel løsning med skyvedør eller noe som kan fjernes enkelt. Skulle jeg bli alene så selger jeg for uten Gullhjertet mitt er ikke dette noe hjem og jeg vil bo i gåavstand til der hun er. Slik er det bare. Det var så mye mer jeg skulle ha sagt, men urokråka maser og vil i seng, men ikke alene.

Ha en fin kveld og takk for at du tok en tur innom 💓💓💓