Da er det dagen derpå og det til gangs også for klokka ble 3.30 før jeg klarte få sove litt. Sist hun kom hjem var hun som en engel, men nå var det den rake motsetning. Så urolig at det var liksom bare som en fortsettelse fra der det var før hun dro. Jeg lærer visst aldri. Uroen har vel sammenheng med at hun nå må tilpasse seg noe nytt selv om hun jo er hjemme. Det vil sikkert være slik hver gang hun kommer hjem. Jeg må vel kanskje begynne å tenke litt på hva som er best, der blir en slags modningsprosess dette også. Er nok ikke helt klar for det enda, men i løpet av vinteren er nok det meste av kruttet oppbrukt. Dette går jo ikke.
Det er jo litt spesielt å møte dagen ved at den du er glad i kaller deg for “ Drittsekken” når jeg henter henne nede flere ganger på ei natt for at vi begge skal få sove litt. I natt hjalp ikke Valergan. Da har også jeg piggene ute om jeg vil eller ikke. Det hjelper ikke så mye at det er sykdommen som gjør henne slik. Det er ingenting igjen av Eli slik hun var og jeg hater alle disse kommentarene. Vi skal nok komme oss inn i pleierollen Vamp og jeg, men det tar nok et par dager for jeg trodde jo at gledestårene var glede som varte litt lengre enn fra Helsetunet og hjem. Det ble liksom ikke slik jeg hadde tenkt dette. Vi har da fått en tur med Vamp, men hun gikk fra oss nede ved elva. Vamp går sakte og Eli har det travelt.
Nå har halve dagen snart gått og energinivået er alt oppbrukt og vi må til Sverige å kjøpe kake for Eli har bursdag idag. Jeg må skrive ned litt inntrykk utover dagen for slik hun er nå så har jeg ikke sjans til å lage et helt innlegg i en smell som jeg bruker. De gamle grå jobber i overloadsone hele tiden. Dette hadde jeg ikke forventet meg.
Så var turen til Sverige for å kjøpe marsipankake og godt var det. Vi skal nok gå i butikken på kvelden heretter for da er det ikke så mye rare folk der. Det blir utrolig mye kommentarer av det. Akkurat nå er tredje turen ned i veien unnagjort, for å se etter gubben. Får bare håpe på en frisk start i morgen for dette går jo ikke dersom dette er status framover. Da kommer beslutningen sammen med vinteren. Slik orker ingen av oss, heller ikke Vamp for han ligger ved beina mine lettere skremt. Selv for ham blir det litt mye i dag.
Denne gangen var det seigt å få en noenlunde god følelse på at man behersker situasjonen for det er jeg ikke i nærheten av å gjøre en gang. Slik kan det bli når gledestårene tørker inn og hr. Alzheimer har tatt for seg.