E 407, xantangummi, colorsplash, omsorg og litt kjærlighet.

Det ble seint hos oss ikveld før vi fikk satt oss ned. Egentlig burde alt gått på skinner idag for alt var som vanlig igår kveld. Vi kom oss til sengs tidlig og jeg tror vi sov begge to kl.22 for det siste jeg husker av klokka var 21.30. Oppe med sola som vanlig, men vi fikk ikke noe fart i sakene. Det var nok mye vi skulle ha gjordt om vi skulle fulgt min plan, men så fungerte ingenting så da lot vi alt ligge. Hun er litt trøtt om dagen Eli, men i godt humør. Vi var en tur i skogen med Vamp, men ingen langtur, Vamp fikk bestemme. Trøttheten gikk ikke over så vi tok en ” sydentur ” som betyr en liten siesta på badegulvet. Akkurat som å ligge på Pleya del Ingles bare litt hardere, men helt uten sand i håret. Det er +40 nede på gulvet så det blir helt det samme. Det ble et par timer med øya igjen på stranda og jeg tror jeg drømte om Pleya’n også. Siden vi allikevel ikke fikk noe til å fungere så tok vi en tur til Kongsvinger, liten shoppingtur for det var ikke mye som ble med heim. Eli klarte å presse ned Gigant is nr.3 denne uka, jeg er ikke så glad i is for magan min liker dårlig E407 Karragenan. Det er et fortykkningsstoff som isprodusentene bruker for at isen skal henge sammen, fyllstoff med andre ord mens de kunne jo brukt mer fløte. Is inneholder 18 % fløte så gjett om du blir lurt når du kjøper en. Det fine med E407 Karragenan er at den får tarmene til å blø og kan gi betennelser i den samme tarmen. Et stoff av Karragenan er faktisk forbudt i mat. Det er jo ikke farlig hører jeg produsentene si og kreft får jo bare alle andre, ikke du. Gigant koster kr.39,90 ……….det er faktisk nokså mye å betale for noe som ødelegger helsa de. Hvorfor ikke bruke 100 % fløte ?

Det er en ting til jeg ikke spiser og det er den Delikat(e) rekesalaten, Denja, for den inneholder foruten de 4 rekene og liksommajonesen xantangummi, den kan du lese om sjøl.

Alle disse giftene i små mengder er også en av de faktorne som gir demens. Det er ikke bare arv som gjør at noen får dette. En ting er nok sikkert at om du har noen i din familie med demens så ville jeg nok sett litt på hva jeg spiser.

Nå sover gullhjertet mitt godt i godstolen sin men jeg sitter her og blogger. Hun sover på tross av uroen hun har i kroppen sin helt ute sovehjelp fordi vi har funnet koden for å få ro i sinnet. Koden er enkel, den er trygghet, kjærlighet og forutsigbarhet. Hun vet at uansett hva som skjer så er vil jeg alltid prøv å få til at hun skal ha det best mulig. Det vet jeg at hun hadde gjordt for meg.

Det kommer noen tårer når jeg sitter slik å ser på henne for hun er akkurat som før, bare annerledes for en bit er borte for alltid. Et snev av bitterhet sniker seg på, men det er bare å riste av seg hvordan enn jeg skal klare det. Det er ikke mulig å glemme eller skyve bort for det vonde er der uansett. Et vanlig liv var det vi ønsket oss, dette er ikke i nærheten av det engang, men slik er det og slik blir det. Vi må leve med det.

Man skal ikke stille spørsmål om man ikke tåler svaret.