Idag er det sang og musikkveld på NRK og vi har forberedt oss heile dagen og egentlig begynte vi så smått feiringa igår kveld…..nei nå bare tuller jeg nok litt. Det bruker ende med at vi sovner. Jeg er ikke slik veldig interessert i melodi gland prix eller hva det nå heter. Det er for mye uro og jippo på senen for at jeg skal få med meg sangen. Den norske liker jeg da fordi den var lett å lytte til. Jeg tenker på slik musikk jeg kan jobbe til, den liker jeg og slik var den norske. Nå får vi håpe at batteriene holder i den maska for det var visst veldig viktig hørte jeg på radion. Jeg trodde musikken var det viktigste.
Så hva med oss ? Vi har nå tuslet rundt på østfjell som vanlig uten de heilt store forandringene. Stille og fredlig, ikke en telefonsamtale en gang. Det har vært litt trøbblete dag for gullhjertet mitt. Magen er ikke i form om dagen og den har blitt værre. Litt problemer med forstoppelser har hun hatt tidligere og nå hjelper jo også Ebixa til å gjøre det enda værre. Den brukes mot Alzheimer for å forsinke utviklingen av sykdommen. Den kan også gi forstoppelse. Det blir mye frustrasjon rundt dette med å komme seg på toalettet. Nå fjerner vi alle tilskudd hun får, kun Ebixa igjen til vi får kontroll på magen. Da vi har fått kontroll kan vi innføre et og et gradvis så vi klarer følge med hva gjør hva. Så har vi blitt enige om at alt som ikke er mat skal vi la være å dytte i oss untaket er frukt. Hun har alltid vært veldig glad i is og sjokolade, men nå må det bort så vi får orden på magen hennes. Det blir å følge Foodmaplista slik jeg må når magen min krongler. Kontroll på detaljene blir alltid bra.
Det skal utrolig lite til før en ellers så fin dag blir forvandlet til noe ille når ting skaper uro. Tur etter tur på toalettet blir akkurat det.
Egentlig så er det utrolig mye som skaper pes hos en person med demens, det er ikke så myesom skal til så det gjelder for de med omsorgsbyrde å veie både ord og væremåte. Utrolig nok så har jeg lært meg det, men det er fordi jeg alltid har vært opptatt av detaljer. Om det er duk på et bord å den ikke ligger paralellt med lengderetningen så greier jeg ikke ta øynene vekk. I jobb måtte det bli akkurat som bildet jeg hadde i hodet ellers holdt jeg på til det ble det. Utrolig plagsomt i jobb, men til god hjelp i vår situasjon. Vi kan holde på timer med det samme heilt til det fungerer. Det blir som jeg tuller litt med det samme som å drive trene lydighet med Vamp, om og om igjen til det sitter og så om igjen, brgynne hver ny trening med noe han kunne og avslutte med noe han kunne. Slik gjør jeg med henne også og det liker hun. Det blir mange gode klemmer og kysser på meg når vi leker oss gjennom dagen slik.
Ei god hand å holde i kan hjelpe mye på frustrasjonen når det drar seg til. Kroppskontakt og berøring er god medisin. Hver dag skjer det ting som kunne fylle et blogginnlegg, men fokuset må jo være på de gode tingene. I det øyeblikket vi legger fokuset på hvor galt egentlig er da blir vi virkelig syke da. Føler du deg bra hver ganng du pusser tenna så puss dem ofte da vel. Værre er det ikke.