Atle Lundhaug
ett av tre.
cof

En av tre steder jeg sliter med.

Det er tre steder jeg sliter med å besøke. En av tre steder er her du ser nå. Så har vi Facebook og min sideadministrasjon. Alle tre har en fellesnevner, nedtur. Det er helt enkelt ikke behov for noen av delene mer. Må bestemme meg nå i løpet av desember om hva som skal få lov å forsvinne. Facebook har jeg blitt kvalm av for lengst. Siste uke har jeg prøvd å være litt mer aktiv der, men det fungerer ikke for meg. Så har jeg Instagram med sitt kjøp følgere/hjerter og bli lykkelig. Jeg har 3661 bilder der som jeg kanskje sletter en gang for alle. Jeg er drittlei at alt kan kjøpes. 

Det er rett og slett en tid for alt. Nå er feil tid og det er på tide å komme seg litt videre. Når det gjelder siden her så skal den få være fredet i 2019 også. Kanskje får jeg lyst til å skrive igjen. Uansett så kan det kanskje være til nytte for noen, men det tror jeg vel egentlig ikke på lengre. Det er 359 som har likt Facebook siden min og det kommer 20 lesere den veien og da trengs den ikke mer. Den er fjernet nå sammen med privat siden min. Jeg føler det tungt at folk trykker » liker » for moroskyld. Kanskje er det moro for deg, men det ikke særlig moro for en som har hengt seg på den måten jeg har gjort. 

Nå blir det kun her jeg skriver om jeg gjør det og så er vi ferdig med det. Må du ha det annonsert over Facebook for å lese det jeg skriver så er du ikke så interessert uansett. Jeg har litt igjen av livet og har slettes ikke tenkt bruke det opp på å sitte trykke liker for å bli lest.

Bloggen min handler om mennesker. Da må du være interessert i mennesker. Er du ikke det så skal du ikke gå inn her. 

Det var det jeg hadde å si om falskhet på Tryneboka. Aldri mer for min del.

 

13 Kommentar postet

  1. Jeg tenker at man bare noen ganger må endre fokus for å komme frem til det man faktisk vil. Jeg føler ofte at du er mer fokusert på antall lesere, enn det å faktisk ville skrive, og da kan man vel kanskje (kanskje ikke kanskje en gang) miste lysten når noen lesere ikke kommer en periode, eller noen faktisk detter av helt. Slik er jo livet. Blogg er en «spesiell» ting, og absolutt ikke for alle- det samme gjelder å lese den.

    Jeg har forståelse for at facebooksider her og der og det å skulle opprettholde en slik i håp om flere lesere kan ta motet i fra en, men fokuser heller på det du liker- å skrive- og glem heller hvem som leser og hvor de leser i fra.

    • Du sier noe som faktisk er det norskeste av det norske. Dette med å ha et mål og det å ville oppnå noe, det er ikke lov i følge Janteloven. Jeg hadde 2 mål med å skrive. De bør dere som har fulgt med ha funnet ut. Etterhvert så grodde det fram et tredje, ideen om en stiftelse som kunne hjelpe særlig familier med barn som ble rammet av demens. De får det veldig tøfft økonomisk. For å få til det må man klar og få stor nok interesse for tanken var å skaffe midlene fra næringslivet. Det viktigste 2 hensikten har jeg oppnådd og er egentlig ved veis ende. Det tredje er jeg i ferd med å gi opp fordi det handler jo om merkevare. Det er litt seigt å gi opp for meg, men det blir vel til det.
      En ting beundrer jeg med disse på bloggtoppen for de tør si rett ut at de vil ha lesere.
      Så jeg gjør som alle vi småbloggere gjør og trekker hode godt ned i kragen og sier med litt løgn i blikket Jeg Bryr Meg Ikke Om Noen Leser. En ting lurer jeg litt på da, hvorfor skrive dersom det var målet?

  2. Har jo blitt forholdsvis «ny» leser på bloggen din, og synes den er fin å følge med på. Håper den får bestå, du er flink til å skrive og uttrykke deg. Og det gir meg et innsyn i hvordan det er å leve med alzheimer.
    Og instagram er og fin å følge med på. Er ikke så flink til å «trykke» liker der. Men flotte naturbilder du legger ut. Fortsett med det da, tenker at det er fint for deg å ha «en hobby» på en måte.

  3. Jeg er både på face, instagram og blogg. Er vel mest aktiv på instagram der jeg snart har 4000 bilder. Facebook har jeg vært på siden 2008 tror jeg, den har mistet nyhetens interesse og jeg har aldri vært av de som oppdaterer flere ganger daglig og forteller hva vi spiser til middag. Synes alle plasser er helt greie jeg. Bortsett fra masse krøll med bloggen etter tvangsflyttinga. Det er jeg særdeles forbanna og frustrert over. Men vært så snill da Atle, ikke slett bilder og blogg. Det er nok mange med meg som liker det du legger ut. Leser, smiler og griner litt innimellom. Kommer til å savne deg/dere om du forsvinner

    • Jeg tar et et steg om gangen og nå er Facebook slettet. Jeg ble faktisk både glad og fornøyd av det. Jeg er drittlei av disse som klikker liker uten å gå videre bare for at det skal se ut som de er interessert.

  4. Jeg har vært på Facebook siden i 2009, og har i grunnen et greit forhold til det. Har to sider, en privat og en til bloggen. Ser på den som et sted jeg kan leke og fjase meg litt. Instagram derimot har jeg et litt mer anstrengt forhold til, hvor folk bare liker uten egentlig å se på selve bildet eller teksten jeg har skrevet. Som om ikke det var nok, så har vi gjengen med «Amerikanske offiserer» som forsøker å chatte, noe jeg definitivt ikke er interessert i.

    • Det med IG har du helt rett i, men der har jeg vært lengre. Har jo et par andre steder som jeg også legger ut bilder. Mye bedre enn IG. Facebook er jo også Liker knappen høyborg for de fleste som har likt siden min som tilhørte blogge har faktisk aldri vært der. De liker, men gidder ikke lese. Facebook kommer jeg aldri mer å dele bloggen min på. Siden min på FB har jeg lagt til sletting og min private side er deaktivert sammen med Eli’s. Nå er nøkkelhullet tett og vil noe vite noe så får de lese bloggen min eller la det være. Flest lesere får jeg direkte uansett. Nå tenker jeg mest på hva jeg ønsker å oppnå med dette. FB tilhører alle, men hjemmesiden den er min.

  5. For meg har Facebook aldri vært greia. Jeg har den kun som et sted og poste innleggene mine fra bloggen. Jeg orker lite av det liker-greiene både her og der. Men jeg synes facebook er et greit sted å «minne på» folk at jeg har lagt ut noe. Bloggen betyr for meg et sted å uttrykke meg, ikke om noe bestemt tema, men generelt. Fordi jeg liker å skrive. Jeg har ikke ETT tema, som fenger en stund. Jeg har mange forskjellige temaer og ingen vinkling mot noe spesielt. Det gjør at jeg heller aldri får mange lesere, uansett. For lite spisset er ikke LETT salgbart heller. Men det aller hyggeligste med bloggingen er at jeg har møtt så mange hyggelige folk, folk å kommunisere med, både her inne og utafor. Jeg har venner fra før, så har mange jeg kan kommunisere med. Men de jeg har fått via blogg er kanskje ikke folk jeg ville truffet ellers. En liten berikelse. Instagram er også bare en bi-ting for meg. Men gøy av og til. Håper du fortsetter med bloggen din her, uansett hva den inneholder 🙂

    • Jeg blir veldig provosert over at folk sitter og liker uten egentlig å ha gått inn på linken. Det er ingen glede i å se at 150 har trykket og 20 gikk videre. Instagram var ikke slik før, men nå teller det veldig hvor fort du får disse hjertene. Tror det blir enklere å skrive igjen når jeg ikke sitter å tenker på at jeg må like tilbake på FB også de som aldri har vært på bloggen. Jeg har de fleste utenfor FB uansett. Det betyr også at jeg kan bruke mer tid på dere andre som jeg gjerne vil lese. Siden min hadde sin storhetstid da media hang på og det er jeg likeglad med.

  6. Jeg har 1288 bilder på instagram i skrivende stund, og jeg merker at jeg tenker mye over instagramvisningen når jeg knipser bilder 😉 Men betaler og kjøper jo ikke noe der. De liker de som vil, og de som ikke vil kan like noe annet 🙂

    En tid for alt ja, det er sanne ord. Jeg er glad du ikke sletter bloggen din riktig enda. Den kan være god å ha i bakhånd, både på godt og vondt ♥

    Ta godt vare på deg selv 🙂
    Klem

  7. Høres ut som du er kommet litt til ei ende med FB og kanskje også instagram. Jeg slettet min gamle Devenyblogg, det er noe jeg har angret på, men det kan jo hende at dette er riktig for deg. Jeg håper det 🙂

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist