Atle Lundhaug

Forandringer, men til hva?

Jeg får vel prøve å gi en form for oppdatering på hvordan det er med Gullhjerte mitt. Det er forandringer,men til hva? Isabelle og Emma var hjemme her en tur onsdag og torsdag så jeg var litt spent på hva de så. Det er langt fra Kolbu til Skotterud så det er jo Isabelle som ser mamma minst selv om hun er flink til å komme. Litt lengre tidsintervall betyr jo også at du legger mer merke til forandringer. Jeg er jo veldig var på dette med forandringer hos Eli og kanskje kan det være kun bagateller. Dette med at hun har litt problemer med å holde på en setning har jeg merket veldig godt i det siste. Veldig merkbart når hun er hjemme for der prater hun mye mer. Håndkle, blir til Det jeg tørker henda med. Ostehøvel, Slik jeg skjærer denne med. Det samme la Isabelle merke til.

Forandringer også på dette.                                                                                                                                                                                         Når hun er hjemme så har jeg sett forandring også på dette med å gjøre enkle ting som å smøre på brødskiva. Det går heller dårlig. Årsaken kan jo være at de er snille der nede på Helsetunet og hjelper til. Det er jo litt forskjell på de som bor der. Noen klarer mye selv mens noen ikke klarer like mye. Jeg vil jo si at jeg synes det er mye kjærlig omsorg i dette med å legge alt til rette for at våre kjære skal ha et godt liv. Rent praktisk er vel dette best også. Det får bli min oppgave å øve henne på slike praktiske ting. Jeg har som regel ei liste av ting vi alltid prøver å gjøre når hun er hjemme. Det er også andre ting, men det lar jeg ligge for det er ikke viktig.

Forandring i kjemien.                                                                                                                                                                                                               Jeg skriver ikke så mye forandringer i kjemien lengre. Det kommer jo av at jeg har bestemt meg for at det er noe jeg skal legg meg opp i. Som alltid er jeg naturlig skeptisk mot alt som går inn gjennom munnen av kjemisk art. Eli får jo egentlig veldig lite så det er ingen grunn til å engste seg. Allikevel så vil jeg jo si at enig er jeg ikke alltid. Så er det dette med å kunne øve påvirkning da. Det er ikke like enkelt for jeg har ikke den kontakten med ansvarlig lege som jeg hadde før. Den gangen så hadde jeg tet kontakt med både fastlege og spesiallege på Sanderud. Da kunne jeg spørre om hvorfor og få et svar. En ting jeg synes er bra er at hun nå har fått smerteplaster som et forsøk. Jeg tror ikke hun klarer å beskrive  hvor hun har vondt. Da blir det magen som hun jo har laget til et tema uansett hva det måtte være. Et kne er det jo også med utslitt menisk. 

Hun har jo lett for å våkne om natten og ofte er dette pga krampe i leggene. Med magnesium vil nok dette bli bedre og da kanskje føre til at hun sover hele natten. Det at hun skal sove etter kl.6 er nesten en umulighet for hun er vant til å stå opp før det. Sjøl så sover jeg sjelden over 7 timer. Som regel blir det 5-6. Da hun bodde hjemme så varierte jeg mengden Valergan og da mener jeg at kroppen ikke venner seg til dette like lett. Det fungerte som regel bra, men ingen regel uten unntak. Det å administrere dette der nede tror vel jeg ikke er så enkelt. Jeg skal passe meg veldig for å blande meg opp i dette. Vaktbikkje skal jeg derimot være så det duger.

Det man ønsker seg om man skal ha et nyttårsønske så er vel det å kunne har mer innflytelse. Selv om hun bor på et sykehjem så er hun kona mi og mitt ansvar også. Jeg vet fremdeles hva som er best for henne. 50 år sammen har lært meg det. Årene blir ikke borte selv om hun glemmer. Jeg husker alle.