Atle Lundhaug

En fin dag i skogen.

Motsolsbilde liker jeg godt og dette er ikke noe unntak. Etter en trøbblete natt med kun få minutter med søvn etter kl. 01.30 inatt. Jeg lurte meg til litt rundt kl.05.00 på sofan mens min lokale tornardo gikk rundt i huset. Problemet med sovingen starter egentlig med at hun gjerne tar et par timers søvn i godstolen etter kveldsturen med vår hund. Alle som har eller har hatt små barn kjenner vel til dette problemet. Jeg har på et vis fått et voksent barn å stri med.

Idag skulle vi ut på tur i skogen med yngste datter, barn og mann. Jeg grudde for det verste for hun var ikke i det » snille » hjørne hverken hjemme eller på vegen dit. Beskyldningene og ukvemsord haglet sammen med en tåreflom. Det er vanskelig å holde seg kald inne i en bil, man tar seg liksom ikke unna. Jeg vet jo at å legge seg ut i en diskusjon med en som har Alzheimer er nytteløst, men allikevel……………….Jeg har lest at kun 2% av de som får Alzheimer er slik utagerende og så får man være takknemlig for at det ikke rammer flere. Så lenge jeg klarer å holde meg kald går det bra og hun demper seg med en gang. Det gikk ikke så bra idag………, men hun roet seg beundringsverdig på veien til vår datter, tror hun gledet seg.

Fin tur på beina i en halv time opp til denne fine plassen både for voksne, barn og dyr. Grillpølser med ketsup og tennveskesmak er alltid bra. Det ble litt kaldt så hun frøs litt, men det gjorde henne godt for vegen hjem var mye kosligere enn dit. Alt som alt var det en fin dag så nå sitter vi her i ro og fred akkurat så avslappet som jeg trengte nå etter så mange tøffe døgn. Imorgen skal vi se å ta knekken på kr.1900 som hun teller i lommeboka si flere ganger om dagen. Det gleder jeg meg til for da er nok et uromoment borte.

Håper alle som sliter får en god natt og kan møte morgendagen med nytt håp som meg.