Atle Lundhaug
cof

En følelse av nærhet.

Ofte så tenker jeg på hvilke verdier vi får dyttet inn i oss i barndommen og som preger oss gjennom hele livet. Det er ikke sikkert du engang vet hvilke det er før du opplever ting i livet ditt som får deg til å stoppe opp. Jeg har fått den stoppen og det ble en bråstopp. Blir det bråstopp så fortsetter det jo fremover i samme fart før det stopper helt. Det er der jeg er nå.

Jeg tenker på ting som har brent seg fast i minnet fra jeg var liten og det jeg husker best og mest var alle stundene hos bestemor og bestefar. Det var vel her jeg kanskje hadde mitt fluktsted. Kall meg gjerne asylsøker i eget land.

Kjærlighet kan være så mangt og jeg så aldri bestefar klemme bestemor. En ting så jeg som gir meg flashback. Bestemors krykke og den mørkebrune kjeppen som sto ved benken side om side. De var helt ulike, men sammen ga de støtte og hindret fall samt at tyngden var lettere å bære. Så husker jeg fra der jeg satt på kjøkkenbenken lukten av klær som ble strøket og tatt vare på av kjærlighet til de som skulle ha klærne på. De rutete flanellskjortene som bestefar alltid brukte ble strøket selv om det var hull på albuene.

Samme lukten over 60 år etterpå er der når jeg stryker Eli’s klær. Ikke fordi jeg må, men av kjærlighet til hun som skal ha de på. Man må ikke alltid gjøre ting, men man kan. Kjærlighet kaller jeg det å gjøre som bestemor for det har jeg opplevd og likte se på. Det å ta vare på når det er eneste muligheten du har er viktig for her ligger følelsen av tilhørighet.

Det er så viktig å skulle ha et liv i dag. Hvordan skal det se ut da?

Er det X-box varianten der du er seierherre til slutt?

Jeg tenker at å ha et liv der du ofrer alle planer, alle drømmer for at andre skal få muligheter.

Nils Arne Eggen sa at fotball gikk ut på å gjøre sidemannen god. Samhandling kalte han det. Kanskje hadde han en dypere mening med de ordene.

Jeg vasker og stryker Eli’s klær fordi det gir meg en god følelse av nærhet og fordi lukten minner meg om kjærlighet og oppofrelse.

Hvilke verdier skal vi bringe videre til barn og kommende slekter?

Det bestemmer du og kanskje blir de først synlige lenge etter du er død, men du ga dem videre. Da bør du tenke på hva du viser dine små.

2 Kommentar postet

  1. Dette var så godt å lese. Det er akkurat slik det er. De gode tingene går i arv. Noe gjør du uten å tenke på det en gang. Jeg hadde for min del et indre oppgjør med ting jeg ønsket å ta avstand fra i min oppvekst. Det hender det finnes sånt også. Jeg tror jeg klarte meg litt bedre enn de som ikke gjorde den øvelsen. Men det gir så gode minner og god følelse slik du beskriver det her. Selv om jeg helt og absolutt har sluttet å stryke klær. Det er altfor varmt i dette landet til å gjøre det. Gode intensjoner, gode gjerninger og gode minner. Flott påminnelse!

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist