Ja,ja så sitter jeg da her og ser på svindeljegerne og ser jo at ærlighet varer ikke lengst, det er bare tull. Vi var en tur i Sverige bare for at hun skulle få en tur ut det er viktig å trene sosiale ferdigheter ikke bare det man må kunne for å ha et slags normalt liv. Litt rart se våre landsmenn hamstre fulle handlevogner med slik som vil føre til at folk ødelegger helsa si. Ekstra bittert må jeg jo si det er når jeg ser på henne som sitter i den andre stolen og sover. Hun sover og tror det er magen som er verst for henne, mens jeg sitter her og ser på at den største delen av mitt liv forsvinner mellom fingrene mine uten at jeg kan gjøre en dritt. Er det så rart at man blir bitter når gleden i livet er brutalt revet bort. Glede hva er det ? Gleden er ikke der, jeg gjør det jeg gjør fordi jeg må.
Jeg leste i en svensk avis mens jeg sto i kø på Eurocash at svensken sier at demens hos mennesker under 50 har doblet seg og at det har med livsstil å gjøre. Da er det litt spesielt å se halvfeite landsmenn med handletralla full av slik vi aldri har spist og som vil føre til at mange kommer til å sitte som meg å se på sin kjære forsvinne inn i en verden de ikke er. Eli har aldri brukt kroppen sin som søppelbøtte og her sitter vi og koser oss med alzheimer.
Et vinglass er extra godt i kveld og kanskje burde jeg tømt flaska, men jeg kan ikke sove i halvrus, jeg har ansvaret for den jeg er glad i.
Bitter, jeg nei, aldri. Jeg tar det jeg får og lever med det.