atlelundhaug.no

Hvor lenge var Adam og Eva i paradis.

Jeg har litt etter fattig evne prøvd å finne ut hvor lenge Adam og Eva var i paradis, men synes vel å forstå at så veldig lenge var det vel ikke. Det var vel ikke bare uvitenhet og fristelse som gjorde at Eva spiste av det eple. Det eneste slangen gjorde var vel egentlig og vise henne et eple. Det er nok derfor de fleste er så redd huggorm, det derre fordømte eplet, kjøp et på Kiwi så slipper du å bli jaget ut av ditt paradis.
Personlig så tror jeg de alt hadde oppdaget lenge før at de var dårlig påkledd for Adam må jo før eller seinere fått et lite løft på det fikenbladet. Da var jo åpenbaringen der i full blomst. Det står jo heller ingenting om temperaturen der, men det var nok like surt om høsten der også, årstidene hadde nok ikke Skaperen glemt. Nå er min kunnskap i ktistendom og skaperverket særdeles begrenset, men jeg har en liten følelse av at om det ikke hadde vært for slangen og eple så hadde vi vel vært dårlig dårlig befolket her på jorda.

Dette var vel det som kalles sidesprang, men det henger tross alt litt sammen for vi ble også kastet ut av paradis i natt for da begynte alt på nytt igjen. Vår halve lille hjelper Sobril ga heller ikke så mye effekt så da er vi tilbake på sammespor som fører dit ingen vil. Nå skal ikke jeg repetereså mye for det er jo det jeg gjør om jeg forteller akkurat slik det er, for slik er det nå. Det blir dobbel depresjon for nå er visst leserne mine lei av tronen av hvitt porselen fra Porsgrunn og rullene med dopapir. At navnet mitt er borte igjen er også leserne lei så det kan jeg jo ikke si noe om for da forsvinner resten, halvparten er jo borte så jeg får prøve å beholde resten av dere.

Det er kanskje ikke alle som forstår at en person med demens ikke gjør, ikke sier og ikke er den storesamtalepartneren. Derfor utspiller det seg ikke så mange spennende ting her i jammerdalen. Vi gjør mye, men mest ingenting og når noe blir gjort så er det stortsett jeg som gjør det. Derfor blir det ikke så veldig spennende for dere lesere. Da kan jo dere bare hoppe over til neste blogger for der er det litt lånte klær, litt bilder fra hjemmet som egentlig er fra et annet hjem som jeg ser produsentens logo dårlig skjult nede i venstre hjørne. Du kan jo se på ei jakke som jeg også synes var drittfin, men sorry hun har ikke kjøpt den for merkelappen stikker frem i høyere jakkerm. Men de fint dekorerte neglene er ekte og vitner om at dette er ingen hvem som helst.

Jeg er en du knapt vil legge merke til der jeg går krumbøyd for meg sjøl med litt skittne bukser og 4 år gamle arbeidsstøvler med stålhette i tåa. Jeg har ikke tid til meg selv, jeg er krumbøyd fordi jeg bærer på ei bør.

Jeg bærer på den jeg er glad i og det hadde du aldri klart. Jeg kommer til å fortsett til jeg stuper fordi jeg gir blanke i meg selv, det er viktigere ting i livet mitt. Nå er det snart hverdag her igjen, demensaksjonen er over det merker jeg på bloggen min. Rundt i ditt nærområde sitter det noen som ikke forstår hvordan de skal komme seg gjennom denne dagen og det kommer en ny i morgen.

Jakka var fin den selv om prislappen satt på.

Jeg beundrer veldig disse som har klart og gjøre et levebrød av en livsløgn.

I Vildanden skriver Henrik Ibsen

Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det samme.

Det er lenge siden dette ble skrevet, men det gjelder fremdeles. Ha en fortreffelig ettermiddag.