En liten oppdatering.

Det må bli en liten oppdatering ikveld for vi har feiret bursdag til vårt nest elste barnebarn Didrik som ble 17. Tiden flyr får jeg vel si og så kunne jeg jo ta den vanlige frasen om at det var jo ikke………….

Jeg bruker være litt engstlig når det blir mye folk, men blor jo ikke det når det er bare folk vi kjenner da. Det gikk bra uten at vi måtte ty til Sobril for hun ble ikke urolig enda det er jo noen små også som holder litt høyt tempo og litt mye lyd 😁

Men jeg kan jo se at vi nok har tatt et steg tilbake for hun blir litt forvirret, ikke slik veldig merkbart, men jeg kan jo se at hun er litt anstrengt.

Så fort jeg beveger meg blir hun urolig og kommer etter. Et kort toalettbesøk er nok, men det vet jeg jo fra før. Nå synes jeg det er verre og hun deltar jo egentlig ikke i en samtale om hun ikke blir spurt om noe. Blir hun det så må hun ha øyekontakt med meg for å svare. Det gjør meg jo både glad og lei meg for det bringer jo tankene over på hva om jeg ikke er der. Men,men det blir jo bare dumme tanker.

Når vi var kom hjem måtte var jeg i kjeller’n en tur og når jeg kom opp la hun armene rundt meg kysset og klemte meg og sa at hun var så glad i meg. Hva betyr det ? At hun trodde jeg ikke var med henne i bursdag eller at hun var glad for at hun hadde meg å støtte seg til, som hun jo hadde ? Ikke vet jeg, men det var litt godt i et urolig øyebkikk.

I natt blir det nok en analyse av dagen inni mitt hode, hva var det jeg ikke fikk fatt i ?

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist