Siste helgedag i går og for oss var det godt for så blir det litt mer strøk på livet igjen. Vi fikk litt langveisfarende på besøk. Det var Isabelle, Emma og krutthunden Bruno som hadde tatt turen ned fra Toten. Det er koselig med besøk, men jeg blir utrolig tungsinnet etterpå for det gjør veldig vondt å dele hvordan det er her hjemme med våre døtre. Det er så man ønsker seg et hull i bakken man kan krype ned i. Gullhjertet mitt sitter knapt rolig i 5 min, hun vandrer og vandrer så det er en gru å se på. Jeg er jo til en viss grad vant til dette om det i det hele tatt er mulig å venne seg til det. Jeg tenker jo på at dette må være helt forferdelig å se på for jentene våre og også barnebarna. Takk og lov for at Emma hadde nettbrettet sitt å fordype seg i. Dette er ikke et minne hun skal ha av mormor. Demens rammer uten nåde hele familien.
Når kvelden kommer så kommer alle drømmer vi hadde som for lengst er borte hos henne på besøk til meg. Det som blir igjen etter tankeseilase er kun tunge tanker om et totalt ødelagt liv. Ikke bare for henne og meg, men også for resten av vår lille familie. Det er ingen gleder igjen hos meg for halve meg er jo borte.
Det er ikke få ganger jeg tenker om det bare kunne ta slutt for det som kommer blir enda verre enn nå. Det å bli ferdig med en sorgprosess er viktig og for egen del har jeg jo to som hamrer inne i mitt hode. Den ene går det å bli kvitt for far hadde et langt rikt liv og fikk drive med det han likte best. Den andre vokser og vokser lik en verkebyll og påføre en smerte som aldri tar slutt. Det blir bare vondere og vondere.
Søvn er måten man kvitter seg med tankeflukt, men se da må man jo sove. Siste jeg husker av klokka var 04.45. så å kalle det for søvn er vel å overdrive. Det var mer å få lukket øya en knap time.
Det var en natt til i helvetet.
I dag skal vi gjøre oss ferdig med en liten bit til av dette med å få avsluttet fars jordiske liv. Jeg hater akkurat slike ting som vi skal i dag og håper på et papirløst samfunn en dag.
Noen sol gikk vi ikke i dag og det beskriver vel hvordan det er her.
Ja, ja så overlevde vi denne dagen også med et snev av øresus og hengende øyelokk. Sol ble det jo også etter hvert, men det har vi ikke hatt tid til å nyte for vi har gjort unna en del formaliteter i dag. Jeg skal være glad da dette er over for det er for mye spørsmål om alt. Ut og inn på forskjellige steder og noen telefoner flere enn vanlig har vært status. Gullhjertet mitt har klart seg bra tross alt, men så fikk jo hun noen timer søvn da. Det var jo verre med meg, men så er jo det historie nå. Dagen har gått halvt i søvne.
Til og med noen turer med Vamp har vi fått oss. Sporene vi har kjørt til rådyrene som også vi bruker er ikke steinharde lenger så vi tråkker stadig igjennom. Nå håper vi på varmegrader døgnet rundt slik at snøen blir borte for vi lengter alle tre til skogs med sekk på ryggen. Hadde mye blomsterbilder alt på denne tiden i 2017. Ettersom det er mye snø enda så blir det en svartvit sommerfugl idag.
Jeg sa for litt siden at hun har blitt mye reddere for å være alene for som hun sier så innbiller hun seg at det er noen i kjelleren og oppe i 2. etasje. Vi bruker litt tid på å gå se etter slik at hun kan føle seg trygg. En trøst er jo at hun selv sier det er bare noe hun tror. Får bare håpe at det ikke fortsetter slik så det blir som i 2016 for da var hun livredd for akkurat det samme.
Ellers prøvde jeg meg litt på det som skal bli en hjemmeside når alt er på plass, men jeg var så trøtt at det bare rotet seg til. Har det ikke så travelt heller med det. Det blir sikkert bra til slutt.
Akkurat nå har jeg tenkt å slappe av litt med andres skriverier og bilder. Får håpe natten blir bedre enn sist så skal vel vi begge være i form igjen.
Ha en fin kveld videre.