Ja, hva skal jeg si uten å bli beskyldt for å jamre hele tiden. Jo, jeg kan jo si at vi sov godt i natt begge to. Morgenen gikk med til litt huslige sysler før jeg måtte kjøre Gullhjertet mitt ned på aktiviteten som nå er på onsdag for henne. Jeg kan ikke si annet enn at det var godt å få parkert henne litt hos andre for det er jo 14 dager siden sist. Det og overlate ansvaret til andre og få noen timer sammen med “ normale mennesker “ er godt. Samtidig blir det en sterk følelse av vemodighet å kunne snakke helt vanlig en liten stund. Vemodig fordi savnet etter henne slik hun en gang var blir veldig sterkt. Vi var jo også venner ikke bare ektefeller. Når jeg sier venner så høres det vel kanskje rart ut for er man ikke det når man er kjærester, samboere eller da som oss ektefeller. Når jeg tenker på venner så tenker jeg på hvem du bruker fritiden sammen med. Når puben, garasjen, jaktkompisen eller treingsvennene er de du bruker mye tid sammen med så er det de som blir venner. Din bedre halvdel blir din bedre havdel, kjæreste, men ikke venn. Nå ble det vel noen som reiser bust og sier tull for man må jo være sosial. Er man ikke det sammen med den du er glad i ? Trenger man fredagspils sammen med gutte/jentene ? Lønningspils da ? Det finnes hundrevis med motargumenter, men det handler vel om hvor mange man trenger i sitt liv for å føle seg levende. Jeg trengte kun en.
Så kan du hevde at jeg vil bli veldig ensom når min venn en dag “ forsvinner “ Tror du jeg hadde følt meg så veldig mye mindre ensom selv om jeg hadde hatt fullt opp av pubvenner ?
Neppe, for hun vil alltid være i mine tanker. Ikke engang døden kan forandre det for Alzheimer stjal våre god år, de vi gledet oss til. Da skulle vi tilbringe dagene sammen uten å tenke jobb. Det gjør vi nå også, men det er en skygge jeg går rundt med.
Jeg vet vi er på vei mot noe som blir umulig å håndtere for det er et hjem jeg prøver å drifte, ikke et sykehjem.Jeg begynner å se starten på det nå for det er oftere og oftere jeg må ta henne i hånden å følge henne rundt i huset for å vise at det er kun vi to her. I dag ble det både kjeller og andre etasje. En dag kommer jeg igjen til å bli den ukjente usynlige inntrengeren som plutselig blir vel synlig.
Da er det slutt.