En orgie i klaging.

Slitsom dag, men føler allikevel at vi fikk noe ut av den. Det går med veldig mye tid til å forsøke få til avledning ved disse hyppige toalettbesøkene. Jeg driver jo tross alt et hjem og ikke en demensavdeling. Daglige gjøremål ta også mye tid og selv om hun hjelper til litt så blir det mye på meg for hun blir aldri ferdig. Jeg har lest en del om dette med å håntere situasjoner uten å bruke så mye beroligede, men har forlengst skjønt at dette passer best i instutisjon. Det er ikke mye vi bruker det er som regel 10 – 20 mg sobril. Nå er vi snart tomme og noen ny e-resept har vi ikke fått så da blir det vel ikke godkjenning for den. Sobril er jo avhengigskapende, men er det egentlig så viktig for en med alzheimer ? For meg teller det mer at hun har en fin og rolig tilværelse så lenge hun går rundt på denne jord. Jeg begynner å få nok av disse spennende forsøkene som hele tiden gjør tilværelsen til noe ingen orker over tid. Jeg synes at alle mennesker har krav på smertelindring til og med de som er demente. Hun har det vondt og jeg gir blanke i om det kommer fra hodet eller følger med sykdommen som det blir sagt.

Det blir mye klaging dette, men nå vet jeg hvorfor mange må gi opp sine kjære det går ikke å klare dette uten tilgang til noe som tar vekk uroen. Når hun får så vondt så blir hun redd og når hun blir redd da bygger det seg opp mye aggresjon. Det er ikke så helt enkelt å skulle roe ned 5 – 6 timer om dagen.

På tross av nye uro har vi hatt det litt fint også for når de 5 mg med sobril har virket så har vi gått tur og hatt en liten hvil på det varme badegulvet. Det var utrolig godt for her ringer den biologiske klokka på natta, men i natt ringte den mye seinere enn vanlig.

En liten tur i butikken har vi også fått selv om hun vl fort ut igjen. Hun har blitt dårligere til å finne igjen ting og plukker gjerne oppi to av hvert. Det ble et kort møte med en tidligere kollega og denne gangen var det litt rart for hun sa » jeg kjenner igjen deg for vi var sammen der………………………….men jeg husker ikke navnet ditt » Det var egentlig litt rart for det har hun aldri sagt før. Som regel bløffer hun at hun husker navnet på personer vi møter. Hva jeg kan tyde ut av det vet jeg ikke og kanskje var det bare noe som skjedde.

Nå er jeg bekymret for dette med vekten igjen for hun har droppet 4 kg på kort tid. Nå veier hun 54 og det er det lenge siden hun gjorde. Må til med tilskudd igjen, men da blir magen urolig. Prøver med tettere mellom måltidene, men hun går jo rett på toalettet etterpå så maten blir ikke liggende lenge. Det er nødvendig å få has disse tvangshandlingene litt fort ellers kommer hun til å miste enda mer vekt. Vår løsning til å få det bra er å få bukt med dette, men det er det visst bare jeg som mener. Vi driver forsøk det meste av tiden og jeg føler det som at vi har blitt kasteball. Hvorfor ikke bruke noe som andre har forsøkt med gode resultater ???

Som sagt så blir det mye klaging, men jeg har en følelse av at jeg klager for mange andre også.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist