fremmed,hjem
Hvem skriver jeg for?

Forbannelsen. Alzheimer`s skygge.

For å si det slik så har vi slept oss gjennom dagen uten egentlig å få gjort noe som helst. Hun har vandret så mye frem og tilbake at det har vært nesten umulig å komme igang med noe fornuftig. Hadde egentlig tenkt å kjøre hjem et par tørrgraner idag, men hun ville ikke være alene så da ble det en tur med Vamp.

Det er det samme slitet så det er vel ikke så mye vits i å bruke så mye mer tid på det her. Vi får bare holde ut å håpe på at kanskje økningen av Remeron gjør underverker. Nå er det kun en redusert dose av Ebixa og Remeron vi har til hjelp. Det andre skal ikke brukes. Har litt Sobril igjen, men det må vi spare på til de dagene hun er på dagsenteret. Vi sendte ny forespørsel på mer Sobril, men det ble vel ikke godkjent for det har ikke kommet noen e-resept. Sikkert bra at legene er restriktive på den type medikamenter, men jeg føler vel ikke helt at det å ha en kjæreste med alzheimer plasserer meg blant gruppen missbrukere. Ja,ja så skal jeg vel ikke ta alle sorger på forskudd det kan jo komme et positivt svar i morgen også. Om vi skal noen steder så må vi ty til Sobril for at hun skal bli litt roligere eller så går det som i dag. Hun hadde lyst på en tur til Kongsvinger utpå dagen så dit dro vi, men det ble veldig amputert for hun var så rolig for dette med magen. Det er jo ikke så festlig å gå rundt inne i en butikk å tro du kommer til å gjøre i buksa. Det ble bare å fly gjennom Rema å dra hjem. På hjemveien ble det et par turer til skogs uten resultat selvfølgelig, det er hodet som må på toalettet ikke magen for dem gjorde det den skulle på morgenen.

Tvangstanker / tvangshandlinger det er det som er A og Å for oss å få bukt med og til det trenger vi hjelp av disse i hvit frakk. Jeg skal være tålmodig en måned til, men da søker jeg hjelp hos det private helsevesen.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist