Så fikk vi svar på hva som er i veien med Eli’s mage, INGENTING. Det var det jeg håpet på og grudde for. Det ble litt rart dette for på et vis så vet jeg jo nå temmelig sikker at det er Alzheimers som gjør at det blir slik. Om det da er medisiner eller kort og godt hodet det aner ikke jeg. Det jeg grudde for var jo at det var akkurat slik for hvordan skal jeg da takle mellom 20 og 40 besøk på huset fra tre fire tiden om natta og frem til vi legger oss vet ikke jeg. Ei heller alle tårene disse smertene frembringer. Kort sagt nok et par ting som man må forholde seg til i tillegg til de som jeg ikke har nevnt i bloggen.
Jeg får vel bare grave videre på nettet å se om jeg finner noe for en løsning må jeg ha for det må finnes noe.
Må jo smile litt for det var noen som sa jeg måtte tenke positivt. Jeg tenker det også sammen med noen hundre tanker til.
Ha en fin ettermiddag.
Dersom jeg skal si at noe er bra med beskjeden at ingenting var galt med Eli’s så må det være at jeg er på leting etter noe som kan hjelpe. Nå skal vel det sies at vi har ikke vært på gastroskopi og jeg var enig med legen at det skulle hun få slippe. Hadde hun ikke hatt Alzheimer så kunne det vært aktuelt, men det er jo ikke helt ukjente disse symptomene hos denne gruppen pasienter. Det er jo også litt med medisinene som blir brukt da. De sier jo at det skal være små muligheter for at eks. Ebixa skal gi problemer med magen. Det tror ikke jeg på for det er mange andre pårørende jeg har hatt kontakt med som har samme erfaring. Man skal kanskje ikke lese listen over bivirkninger, men den er jo der for å opplyse om eventuelle bivirkninger så da så.
Det er en nokså uholdbar situasjon over tid dette så jeg må jo si at jeg er nokså rådvill her jeg sitter og leter blant artikler på nettet. Lyder i magen på Google gir mye rart å lese.
Nei, jeg får vel bare lete, noe må bare dukke opp for slik det har vært her i helga og det ser ut til å fortsette det må bare stoppe. På dagtid skal jeg nok sysselsette henne for vi har mer enn nok med fysisk arbeide her rundt omkring. Det gror igjen over alt. Blir det dårlig vær så har hun full skapene med klær som ikke passer som kan leveres videre.
Verre er da det blir mørkt og kvelden kommer for da er hun ikke veldig enkel å være i hus med lenger. Får bare håpe det er forbigående.
Nå ville hun legge seg og det er jo bra for så får jeg kanskje en time eller to for meg selv, men kjenner jeg henne rett så er hun nede om 10 minutter som de andre gangene hun har lagt seg alene. Det er da bra hun vil ha meg med seg da for så får jeg da en liten følelse av å være elsket.
Vi skal nok ta å dele av stua til sommeren slik at vi har et soverom i første for da kan jeg jo ha en liten stund foran tv’n alene uten at hun blir utrygg. Da er jeg bare noen meter unna, men jeg venter nok til sommeren for jeg er ikke så sikker på at framtiden peker vår felles vei.
Nå skal jeg kose meg med andres blogger så ha en fin kveld videre.