Låner litt av Rolf Jacobsen for han sa “ Tiden går, hva skal den ellers gjøre. “ Det gjør den jo og liksom litt for fort. I natt sov jeg forferdelig dårlig og sovnet ikke før det var morgen heller. Sto opp et par ganger også for det bruker å hjelpe, men ikke i natt. Forstår ikke helt dette for jeg sitter opp så lenge jeg orker for å få sove bra,men nei. Det var godt å komme seg ut på morgenen da det har blitt så lite søvn for man våkner jo. Vi gikk litt lengre tur i dag for Vamp så ut til å ville det. Endelig fikk jeg begynt med å male kjøkkentaket som jeg har planlagt. Lutet furu suger maling så her blir det mange strøk med sperregrunn, men det blir jo mye lysere. Dette hadde jeg tenkt skulle være ferdig til Eli kommer hjem på lørdag, men det skal nok holde hardt om jeg får til. Det mye annet jeg må gjøre også når jeg er dum nok til å hoppe over en dag. Det er mye å gjøre for en person her og vi var jo to om det før. En fordel er jo at jeg ikke får sitte stille å deppe så veldig lenge.
Jeg reiser jo ikke ned til Gullhjerte mitt i dag for som sagt har jeg lyst til å se om det er bedre for henne at jeg ikke dukker opp hver eneste dag. Jeg vet ikke hva som er best, men jeg får prøve begge deler å høre hva de som jobber med henne synes blir best. Jeg legger bare merke til at det virker som om hun koser seg sammen med de andre og at jeg liksom uroer henne. Ofte lurer jeg litt på hvem jeg er i hennes øyne, er jeg meg eller er jeg vennen Atle ? Kanskje tenker du at det ikke er så viktig, men det er det jo for det handler jo om hvordan jeg skal oppføre meg mot henne. Det er jo litt rart at fordi hun er på sykehjemmet så skulle hun slik plutselig kjenne meg igjen for det gjorde hun jo ikke i lange perioder her hjemme. Når hun ikke gjorde det så var hun jo fornøyd allikevel. Jeg la merke til at hun trakk seg litt unna da jeg tok rundt henne på mandag, men jeg fikk jo en klem da. Det er det jeg liksom mener med hvordan jeg skal oppføre meg mot henne. Selv om jeg er ektemannen så opplever kanskje hun ikke det slik selv om hun kjenner meg igjen. Jeg synes jo det er godt å få holde rundt henne litt da. Det er jo plutselig ikke det dersom du føler at du trenger deg på. Er det en unødig tanke ? Sikkert, men den kommer jo selv om jeg ikke vil. Egentlig er jo dette en nesten utrolig opplevelse og det er ofte jeg ikke tror det kan være sant. At livet er snudd så til de grader opp ned det klarer jeg ikke ta helt inn og tror vel aldri jeg kommer til å klare det heller. Jeg liksom bare er med på ferden uten å kunne styre skuta. Det er veldig sårt og vondt dette og man vil helst gjemme seg bort slik jeg har gjort idag. Det er fryktelig ensomt. Ikke et ord har jeg vekslet med noen i dag. Det blir mange slike dager dersom jeg ikke er hos henne hver dag.
Hvis du vil
Har du varme
nok?
Du har.
Søvnen, tankene
er gitt deg gratis.
Men varmen i deg
må du gi
og gi igjen.
Også du
kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
varm,
hvis du vil.
Rolf Jacobsen.
