Et lite håp er tent.

Det er fredag og Vamp og jeg har overlatt omsorgs jobben til dagseneret. Det er utrolig godt for noen timer. Eli gledet seg også og i dag var hun i kjempeform. Hun var så gira at vi kom ned 10 min for tidlig og vi som bruker å komme det forsent.

Selv var jeg også i god form enda det ble bare 5 timer søvn, men det bruker normalt å klare seg for meg. Begynte å bli litt engstelig da jeg følte meg så tom og kjørt i går. Jeg var redd for at jeg var i ferd med å miste grepet, men nå var alt på plass igjen. Tror kanskje en god venn er skyld i at humøret er på topp i dag. Jeg fikk tømt både et vinglass og hodet. Litt dårlig samvittighet for å ha tømt negative tanker over på en venns skuldre, men håper jeg kan gjengjelde det.

Som jeg har sagt før så har jeg fått et utrolig nettverk og det kommer mye mail. Har du ikke fått svar så får du det for jeg ligger litt etter.

Mye går jo på dette om man skal ta på seg dette daglige omsorgsarbeidet da annet tilbud finnes. Vi kunne jo fått en leilighet til Eli på Skotterudtunet og det hadde sikkert vært helt greit etter litt innkjøring. Det var bare det at jeg følte at jeg da ville måtte på et vis skille lag fra Gullhjertet mitt og det kunne jeg ikke gjøre. Angrer ikke på den beslutningen et sekund. Hadde jeg derimot vært 10 år eldre og kanskje litt syk selv så tror jeg at jeg ville vurdert det annerledes. Du må være frisk selv for å orke dette over tid det er jeg hellig overbevist om.

Det var noen tanker som slo meg her vi sitter i en sur vind med kaffekoppen på Hornsjøtoppen.

Det er Eidskog Kommune’s høyeste punkt 434m.h.o

Et lite p.s er at det er litt skammelig at det gamle tårnet er i så dårlig forfatning. Her burde kanskje kommunen og de som har alle antennene sine plassert her inngå et spleiselag.

Er ikke dette også et kulturminne ?

Det har jo blitt litt vanlig at jeg skriver litt på kvelden slik at dere som trofast følger oss i tykt og tynt skal få litt innsikt i hvordan det går. Nå har det blitt litt bedre og spesielt i dag må jeg si at det har vært veldig mye bedre. Allerede på morgenen før vi dro på dagsenteret så var hun veldig grei. Nesten ikke noe pes med flyging på huset og heller ikke det vanlige med skifting av klær. Det vi fant frem før vi la oss i går kveld det satte hun på seg uten noe frem og tilbake. Det gikk så greit at vi kom til dagsenteret godt før tiden. Det var ei god og blid dame jeg fulgte ned, hun snudde seg ikke og vinket da jeg dro en gang. Ikke en telefon i dag før hun skulle hentes. Vi fikk en rolig fin dag Vamp og jeg.

Hun var akkurat like fornøyd da jeg hentet henne ikke et ord om magen eller noe annet som ikke hadde vært galt. Det ble jo litt tårer og stress da vi kom hjem, men mest fordi hun synes hun hadde vært så lenge borte fra meg. Selv om det ble litt trøsting og slik så er det utrolig godt å føle at hun søker tilbake til det gode vi har sammen, men som har blitt borte. Så var det ikke borte allikevel, bare overskygget av problemene med magen. Så og si ikke et ord om den i dag. Utrolig at det skal så lite til så da må jeg jo si at jeg håper vi finner noe som kan være årsaken til mageproblemene på tirsdag slik at vi kan få mange slike dager som i dag. Kanskje var det i hodet det satt ettersom det slapp litt i dag. Jeg maser veldig om dette, men vi blir neppe de eneste som får slite med det så da har jeg det med.

Et håp om fine dager er tent og så får vi håpe det holder. Fortsetter det slik så er vi snart i gang der vi slapp til ferien. Visst har Gullhjertet mitt alzheimer og hun har blitt dårligere, men det betyr ikke at det er stopp på å utvikle ferdigheter. Jeg har masseevis med ideer som venter på å bli tatt i bruk, alt vi trenger for å få det til er ro.Ha en fin fredagskveld.