Litt tanker om alt og ingenting.

Det er ikke ofte jeg blogger fra pc`n, men jeg syntes jeg måtte prøve den nye og så er det jo litt moro å se bloggen i litt større format. Det er råkjappt å bruke nettbrett og mobilen, men dette råskinnet jeg bruker nå er enda kjappere. Som blogg platform er også Nouw mye bedre enn rosa`n da man først blir kjent med den. Generellt sett så er jeg veldig fornøyd med Nouw så jeg flytter ikke tilbake til arrogansens høyborg. Dere som leser ble det litt flere av en liten stund, men nå er det nok litt mer normalt. Det er nok en nokså begrenset gruppe som vil lese om elendigheten fra livets skyggeside. For meg er det viktig å fortelle dette for jeg håper å fange opp andre som sliter hverdagen alene med omsorgsansvar. I går kveld fikk jeg kontakt med et nytt menneske som har barn og ektemann med demens. Elendig oppfølging av bydelen der de bor, så dårlig at jeg fikk frysninger på ryggen og klump i halsen. At landets hovedstad skal følge opp sine svakeste så dårlig sier vel alt om hvordan det er i Oslo, et digert FY til helse og omsorg der. Utrolig at en liten fattig kommune midt i skogen skal klare å være bedre. Det handler ikke om penger det handler mer om mennesklige ressjuser. Penger har alle for lite av til disse gruppene uten stemme. Det er ikke så mange av de med kognitiv svikt som skriker så veldig høyt heller. Nå skrev jo Erna litt om dette på bloggen sin så da er vel det litt kjøpt samvittighet fra den kanten vil jeg tro. Hun har vel mer enn nok med å forklare hvorfor ektemannen tjener penger på bomveiene hun skulle fjerne, men som fremdeles er der. De har jo tross alt delt økonomi og det er visstnok tillat å ha dårlig moral. Vi har også det så jeg har tenkt å få litt dårlig moral også å ta tilbake litt av de pengene staten stjeler. Jeg ser jo at jeg fikk litt mer nå med Eli som ufør, men de tok det dobble tilbake fra henne så slik sett så kom vi samlet litt dårligere ut enn det jeg hadde før skatt alene da jeg jobbet. Det er som jeg har sagt før bedre å starte kebabsjappe på Kongsvinger, ha den et par måneder, gå konk å starte opp på ny i konas navn. Det er jo nok av ledige lokaler med inventar. Nok om det.

Vi la oss litt tidlig så da ble det opp kl. 5 som vanlig, men det gjør ikke så mye for timene med søvn er jo der som de skal allikevel. Litt rart å sitte se utover dalføre vi bor i for det er bekkmørkt i alle hus. Det har gått veldig rolig for seg her i dag uten den vanlige løpinga på huset og det er bra. Hun nevner ofte på sykehusbesøket til tirsdag så det gruer hun seg nok veldig til. For bare håpe at det foregår litt rolig ellers blir det flere dager med pes etterpå. Når noe blir litt skremmende så blir hun gjerne ” bort litt ” alt fra et par timer til et par døgn og det er ikke en ønskesituasjon nå som vi har fått en liten lysåpning. Nå er det jo ikke så sikkert den lysåpningen varer så lenge allikevel, men det er da godt så lenge det varer.

Det var litt fra skyggesiden. Vi fant litt sopp og noen løvetannblad som høsten ikke hadde funnet enda.

Lørdag var jo først og fremst handledag for oss før for da hadde begge fri fra ukas strabaser. Det ble som regel en tur til Sverige, det må jeg jo innrømme. Nå er alle dager like og vi drar helst til Sverige på kvelden. Vi ga oss jo med lørdagsturen, men det har ikke alle andre gjort for vi møtte en endeløs kø da vi dro til Roverud i dag. Tett i tett med handlekåte nordmenn. Vi dro som sagt motsatt vei for vi skulle på 100 års jubileum til Brane IL på Roverud. Det ble en litt kald dag så vi tuslet hjem igjen etter hvert.

Gullhjertet mitt har jo vært litt roligere noen dager og det må nok tilskrives Sobril tror nok jeg for i dag glemte jeg den på morgenen og da ble det en god del mer problem. Det sitter nok mest i hodet for jeg fikk en veldig god studie i det i dag. Hun var sulten ute i friluft på Brane stadion og det gikk ned 2 rosinboller, 2 sjokoladeboller, litt kjeks og 2 vaffelplater. Tror hun føler når hun er sulten, men hun klarer ikke styre når hun blir mett det er helt sikkert for alt det der hadde jeg ikke klart å få ned. Det måtte jo bli vondt og det ble det.

Vel hjemme ordnet vi det med en Sobril og en god halvtime etter var alt i orden.

Jeg har ikke noe erfaring med Sobril, men ser jo av notatene mine at de dagene hun har fått 20 mg så har dagen vært stort sett bra. Håper på noen svar ut i uka på det og noen svar også når vi får vært en tur på Sanderud igjen. Ingen grunn til å bruke så mye mer tid på det for det handler jo om å ha det best mulig.

Hun gruer seg veldig til tirsdag da vi skal på sykehuset, men det ordner seg vel. Jeg ble vekket et par ganger i natt fordi hun gruet seg, men men.

Det ble da en bra dag dette også med litt av hvert.