Atle Lundhaug

Får kalle det den første dagen.

Vi får kalle det for den første dagen på en veg til noe jeg ikke vet hva er.

Det å kunne våkne opp til en ny da er den største gaven vi har fått i livet, resten må vi styre selv for å gjøre tilværelsen til det vi ønsker oss. Ofte er det flaks og dyktighet i kombinasjon som gir oss det vi søkte etter. Noen ganger kan du ikke selv øve noen påvirkning på det som skjer, du må bare leve med det som livet byr. Slik var det å våkne opp i dag etter kun 2 timer med søvn. Vi har blitt offer for de ting livet kan by på som du aldri tenker at kan hende deg og dine.

 

Jeg har lenge følt at noe var på gang for alle slike unormale små hendelser gjør at hjernen blir satt i alarmberedskap. Alle brikkene falt liksom på plass i går når jeg merket at bildet av meg ble sakte borte. I natt var hun svært urolig til og med i søvne.

Det er ikke slik at jeg ønsket å våkne i dag, det var heller det motsatte for orker jeg en ny runde som kanskje vil ende opp med at hun aldri kommer tilbake til vår felles verden. Det vet jeg ikke. Det er vel egentlig bare å prøve, kanskje klarer jeg på ny å få henne tilbake. Sist det skjedde tok det 2 mnd og da hadde jeg hjelp av Sanderud Sykehus. Nå er jeg alene i en kamp som ikke kan vinnes.

 

Akkurat nå trekkes jeg mellom to tanker, den ene sier håper det tar slutt denne gangen og at naturen går sin gang, den andre er at jeg skal vel ikke gi meg uten kamp nå heller. Det er der jeg lander for nå kan jeg så mye mer av det som skjer i hennes sinn når den onde på ny har begynt sin ødeleggende ferd.

 

 

Aner ikke hvordan dagen blir, heller ikke hvordan dagene fremover blir. Eneste jeg vet er at jeg må sørge for å holde balansen denne gangen, det klarte jeg ikke sist for da var jeg ikke forberedt. Det er jeg tross alt nå bare jeg klarer å legge bort klumpen i halsen.

Jeg må være uberørt for å hjelpe henne å det skal jeg klare å bli. Å skape uro er det siste jeg vil må.

 

Man må kjempe for å vinne og man må kjempe for å tape også.

Sommerfuglen er klar til flukt selv med ødelagt vinge, flukten blir nok ikke så vakker, men det handler om å få luft under vingene.